Politiet har hentet ut kirkeasylanter minst fem ganger

Natt til 23. februar i år gikk politiet inn og pågrep en afghansk familie på fem som satt i kirkeasyl i lokalene til Nytt Liv Sunnhordland på Fitjar i Hordaland. Den gang avviste politiet overfor Bergens Tidende at familien befant seg i en kirke.

– Dette var et bolighus som tilhører en menighet på Fitjar. Det er ikke en kirke, og ikke et bedehus. Dette har vi undersøkt grundig, og jurist har vurdert saken. Dersom de hadde befunnet seg i en kirke, hadde dette stilt seg annerledes, sa Pål Gjil, avsnittsleder for operativ utlendingsenhet avsnitt nord i Sør-Vest politidistrikt.

Saken skapte kraftige reaksjoner. Både biskopen i Bjørgvin Halvor Nordhaug og generalsekretær i Norges Kristne Råd, Knut Refsdal, mente politiet brøt retningslinjene om kirkeasyl da de hentet ut familien.

– Så lenge et bygg brukes til gudstjenester eller lignende forhold, så er det å betrakte som et kirkebygg, sa Refsdal til NTB.

Familien har igjen gått i kirkeasyl og sitter nå i Hønefoss kirke i Buskerud.

Tidligere pågripelser

Fem dager etter pågripelsen ba justis- og beredskapsdepartementet politidirektoratet om å redegjøre for tidligere situasjoner der politiet har pågrepet noen, uten lovlig opphold, som befant seg i «bygg tilknyttet kirker/trossamfunn (kirkeasyl)».

Direktoratet fikk under åtte timer på seg, og kom da opp med følgende liste og vurderinger, som Dagen har fått innsyn i:

• Oslo 1998.

«Det opplyses også om at en iransk gutt (17) som ble pågrepet i mars 1998 for uttransport til Iran, den såkalte «Ali-saken». Han hadde vært i kirkeasyl, men ble pågrepet på en kurvballbane utenfor kirkebygget».

• Trøndelag 14. september 2001

«Det ble gjennomført pågripelse av en kosovoalbansk familie som var i kirkeasyl i Utøy Bedehus, 7660 Inderøy. Styret for bedehuset og legevakten følte seg truet av familiefaren som var i kirkeasyl i bedehuset, og kontaktet politiet for bistand. Forholdet utviklet seg til en gisselsituasjon, og Beredskapstroppen bistod lokalt politi i å løse situasjonen. Det har ikke lyktes Trøndelag politidistrikt å finne mer informasjon om saken eller familien innen frist ettersom det politioperative systemet ikke var innført på denne tiden og eventuell informasjon sannsynligvis ligger lokalt lagret».

• Kristiansand 3. mars 2014.

«Det ble gjennomført pågripelse av iransk kvinne i et bolighus disponert/leid av Filadelfia menighet. Kvinnen ble pågrepet i bygning som ligger ca. 10 meter unna menighetshuset for uttransport til Iran. Bygget var ikke vigslet. PUs (red.anm. Politiets utlendingsenhet) vurdering var at tilholdsstedet ikke utgjorde en del av menighetshuset.

• Oslo 7. mai 2015

«Døvstumt ektepar fra Hviterussland hadde sittet i kirkeasyl i Døvekirken i Oslo. Senere flyttet de til en hybel som kirken disponerte, men som utover dette ikke ble vurdert å inneha kirkelig aktivitet. Ekteparet ble pågrepet der 07.05.2015 for uttransport til Hviterussland da det var fare for at de på ny ville gå inn i kirkeasyl».

– Ingen pågripelser i kirkerom

I svaret til departementet understreker direktoratet at de ikke har mulighet til å hente ut statistikk over tilfellene som etterspørres, men at oversikten er basert på en manuell informasjonsinnheting og gjennomgang av saker og rapportering. De viser også til den korte fristen og tar derfor forbehold om at oversikten kan være ufullstendig.

De er klare på at Politiets utlendingsenhet ikke har gjennomført pågripelser i kirkerommet, men at alle sakene har det vært «gjennomført en pågripelse i et bygg tilknyttet kirke/trossamfunn».

Trodde det var trygt

En av dem som har opplevd å ha kirkeasylanter i menigheten er Wiggo Skagestad, pastor Filadelfia Kristiansand. Han var pastor også i 2014 da politiet gikk inn i menighetens lokaler og hentet ut en 56 år gammel iransk kvinne som har sittet omlag to år i kirkeasyl.

– Hvordan vil du definere bygget hun satt i?

– Det var et tilstøtende bygg til kirkens kontor og forsamlingslokale. Et frittstående bygg hvor vi hadde mindre samlinger og møter, sier Skagestad.

– Så dere hadde kirkelig aktivitet i bygget?

– Ja, det hadde vi. Det var ikke et vigslet bygg, men vi har ikke vigslede bygg i vår tradisjon.

– Trodde dere at hun satt trygt?

– Ja, definitivt. Både hun og vi trodde det, sier han.

Per i dag vet ikke Skagestad hvordan det går med kvinnen.

– Jeg har ikke personlig hatt så mye kontakt med henne. Hun har bodd i Tyrkia, men jeg vet ikke nøyaktig hvor hun er, sier pastoren.

KrF: – Politiet mangler forståelse

– Kirkeasyl er ikke en optimal ordning for noen parter, og det er ingen institusjon eller ordning som det bør lages noe nærmere regelverk for. KrF vil heller ikke bidra til å institusjonalisere denne ordningen i forbindelse med regjeringserklæringen, skriver forhandlingsleder for KrF, Kjell Ingolf Ropstad, i en sms til Dagen.

– Samtidig vil vi fortsette dagens praksis med å respektere kirken som et hellig rom, der man ikke går inn med politimakt og tar ut mennesker som i sin desperasjon har søkt beskyttelse.

– KrF kan heller ikke akseptere det vi opplevde på Fitjar i fjor, der politi og departement gikk inn i et frikirkelokale, da de ikke så dette som et kirkebygg. Det er en manglende forståelse av hva som utgjør et kirkebygg, legger Ropstad til.