Politiet har opprettet sak mot SIAN etter koranbrenning
Politiet har opprettet en undersøkelsessak mot SIAN for brudd på paragrafen om hatefulle ytringer etter at de satte fyr på et eksemplar av Koranen i helgen.
Politiet i Agder stanset Koran-brenningen og demonstrasjonen i Kristiansand sist lørdag, men sier til Fædrelandsvennen at dette ikke var etter ordre fra politidirektøren.
– Det er opprettet totalt sju anmeldelser i forbindelse med denne hendelsen. Tre for ordensforstyrrelser, to for vold mot offentlig tjenestemann, og så er det åpnet en undersøkelsessak som går på straffeloven paragraf 185 og brenning av Koranen, sier stabssjef Morten Sjustøl i Agder-politiet til avisen.
Annonse
Politidirektoratet sendte sist fredag ut en ordre til politiet om å gripe inn mot brenning av religiøse symboler. Det bekreftet politidirektør Benedicte Bjørnland overfor nettstedet Filter Nyheter onsdag kveld.
Rasismeparagrafen
I operasjonsordren står det ifølge Bjørnland at politiet skal prøve å avverge offentlig «skjending av Koranen» før det skjer, og så gripe inn umiddelbart om det likevel ender med at aktivister setter fyr på boken.
– Det å skjende Koranen vil kunne være, i en gitt kontekst, brudd på straffeloven paragraf 185 om hatefulle ytringer, sa politidirektøren til Filter Nyheter.
Paragraf 185 er også kjent som rasismeparagrafen. Rettspraksis i Norge har til nå vært at brenning av hellige skrifter ikke rammes av straffelovens paragraf om hatefulle ytringer.
Politistasjonssjef Ole Hortemo i Kristiansand understreket også før demonstrasjonen at bokbrenning ikke var forbudt i Norge.
– Når budskapet er ubehagelig og vanskelig, blir vi testet på ytringsfrihet, ikke når det er noe alle trives med. Å brenne en bok er ikke straffbart, sa Hortemo da formannskapet i nye Kristiansand hadde sitt første møte onsdag 6. november, meldte Fædrelandsvennen samme dag.
Blasfemiparagrafen fjernet
Annonse
Før jul i 2008 blusset striden om rasisme- og blasfemiparagrafen opp etter at regjeringen foreslo å fjerne blasfemiparagrafen i den nye straffeloven. Men i stedet for å la det bli med det foreslo regjeringen å utvide rasismeparagrafen til også å omfatte «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn». Målet var å verne «ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser».
Menneskerettsforkjempere, akademikere, opposisjonen, egne partifeller og representanter fra ulike trossamfunn tok avstand fra forslaget, og regjeringen Stoltenberg ble i februar 2009 presset til å trekke det tilbake.
– Fullstendig farse fra regjeringens side. Man kan ikke i det ene øyeblikket oppfordre til å fjerne blasfemiparagrafen og så ville innskrenke ytringsfriheten i neste sving, sa Frp-leder Siv Jensen til NTB 4. februar 2009.
Den norske blasfemiparagrafen ble fjernet fra straffeloven i mai 2015.
(©NTB)
