OPPGJØR: Politiets arbeid med Baneheia-saken tyder på at de etterforskerne hadde blind tro på at Viggo Kristiansen var hovedmannen bak overgrepene og drapene. Bildet viser sperringen rundt åstedet i 2000.

Politiets egen ekspert slakter avhørene i Baneheia-saken

Standarden på avhørene av Viggo Kristiansen om Baneheia-drapene er så langt unna dagens standard det er mulig å komme, ifølge en av politiets fremste eksperter.

Publisert Sist oppdatert

– Min konklusjon er at overfor Viggo Kristiansen ble avhørene av Jan Helge Andersen holdt fram som en slags fasit – at det er dette de fester lit til og så lenge han forklarer deg annerledes, så lyver han, sa politioverbetjent Ivar B. Fahsing da har forklarte seg i Sør-Rogaland tingrett torsdag ettermiddag.

Han underviser i etterforskningsledelse på Politihøgskolen og har skrevet læreboka som brukes i undervisningen i avhørsmetodikk. Det er aktoratet som har bestilt hans analyse og vurdering av avhørene som ble tatt i Baneheia-etterforskningen i 2000 – fra rundspørringen og vitneavhørene til avhørene hvor han mener Kristiansen blir forsøkt presset til å tilstå.

– Det er ikke alternative hypoteser her. Man forholder seg til at «du er skyldig», og man leter ikke etter andre forklaringer. Derfor er kvaliteten så langt unna dagens standard som det er mulig å komme, sa Fahsing etter gjennomgåelsen av avhørsprotokollene som ble ført etter at Kristiansen ble pågrepet og siktet 13. september 2000 for Baneheia-drapene.

Bakteppet er en politikultur som satte alt inn på å få siktede til å bryte sammen og tilstå. Det var en uttalt holdning at man skulle forholde seg til siktelsen som sann, og det var etterforskernes oppgave å tro på den. Et dramatisk brudd på uskyldspresumsjonen, og man var nærmest skyldig inntil det motsatte var bevist, framholdt Fahsing. Han jobbet selv i Kripos da drapene skjedde i mai 2000, men var ute i pappaperm den våren.

– Det høres rart ut i 2024, men det var mye status og prestisje knyttet til det å få en tilståelse. Det ble kjøpt inn marsipankake hvis noen tilsto. Da ble det feiret, sa Fahsing.

Blind tro på skyld

Det var nettopp tilståelsen til Jan Helge Andersen og den påfølgende forklaringen om at han selv ble truet av Viggo Kristiansen til å drepe Stine Sofie Sørstrønen (8), som var hovedbeviset i domfellelsen av Kristiansen i byretten 2001 og lagmannsretten 2002. Andersen pekte ut Kristiansen som initiativtaker, pådriver og hovedmann. Men forklaringsmodellen ble lansert av politiets etterforskere og lagt fram for Andersen med spørsmål om ikke han også var et slags offer i saken, poengterte Fahsing.

Eksperten hadde kritiske bemerkninger til politiets avhørsarbeid allerede fra de gjennomførte den første rundspørringen noen dager etter drapene. Det ble stilt for få oppfølgings- og klargjøringsspørsmål rundt detaljer, og spørsmålene er til dels ledende.

LØGN OG SANNHET: Politiet tok forklaringen til Jan Helge Andersen (til venstre) for sannhet og det Viggo Kristiansen forklarte for løgn, ifølge avhørsekspert Ivar Fahsing.

Og da Kristiansen ble pågrepet og siktet samme høst, ga avhøreren allerede tidlig i det første avhøret uttrykk for at vedkommende ikke trodde på Kristiansens forklaring, siden Andersen hadde tilstått og forklart kameraten inn i saken som hovedmann.

– Ut fra alt dette mener jeg å kunne si at avhøreren og etterforskningsledelsen har hatt en nærmest blind tro på at det Jan Helge Andersen sier, er sant. At man til og med tør å referere dette standpunktet allerede på side 3 i den første avhørsrapporten, forteller meg at denne oppfatningen ikke bare er avhørerens egen, men også etterforskningsledelsens, sa Fahsing.

Han poengterte dessuten at Andersens tilståelse inneholder faktiske feil som kan ha blitt introdusert for ham fra politiet.

– Likevel bruker man den forklaringen som en slags fasit, sa han.

Andersen fastholder

Viggo Kristiansen har forklart seg nokså sammenhengende og konsistent allerede fra da han ble avhørt som vitne etter at Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble funnet drept 21. mai. Han har hele veien nektet straffskyld og enhver befatning med overgrepene og drapene. Likevel ble han sømt til lovens strengeste straff – og sonet nesten 21 år bak murene som pådriver og hovedmann i saken.

I forrige uke ble det kjent at Kristiansen er tilkjent 55 millioner kroner i oppreisning og erstatning for skadevirkningene straffeforfølgelsen har påført ham. Han har imidlertid krevd 90 millioner kroner og har varslet gjennom sin advokat, Brynjar Meling, at vedtaket vil bli bestridt i retten.

Jan Helge Andersen står på sin side tiltalt også for drapet på Lena Sløgedal Paulsen. Han nekter straffskyld og fastholder sin forklaring om Kristiansen rolle og involvering i saken.

I rettssaken hvor Kristiansen ble frifunnet, rettet statsadvokat Andreas Schei tydelig kritikk mot forklaringene Andersen ga i den opprinnelige etterforskningen. Schei er aktor i den pågående rettssaken mot Andersen.

– Han har forklart seg skiftende og svært vagt. Og i lys av de nye bevisene blir troverdigheten ytterligere svekket. Bevisbildet tyder på at Andersens rolle var en annen og mer omfattende enn han har forklart så langt, sa Schei.

Powered by Labrador CMS