Politikerens råd til unge kristne: – Forklar hvorfor du er kristen

Da hun kom inn på Stortinget for Høyre for fire år siden, var hun 24 år og en av de yngste i stortingssalen. I disse årene har hun blitt en profilert utdanningspolitiker og i sommer har hun markert seg i debatten om Høyre har et særlig ansvar for å ta et oppgjør med høyreekstreme.

Denne uken er hun gjest i Dagens podkast Tore og Tarjei, et opptak som ble gjort under den kristne ungdomsfestivalen UL i Kongeparken på Ålgård.

Du kan lytte til podkasten her:

– Har en tro

Mens det er formiddagsmøte på UL, møter hun Dagen til podkastsamtale i et siderom i Kongeparken amfi.

Selv har hun ikke noe forhold til sommerstevner i Kristen-Norge.

– Jeg har ikke blitt invitert før, så jeg setter pris på å bli invitert nå. Jeg er kristen og har en tro, men jeg har ikke praktisert den aktivt som del av en ungdomsorganisasjon, sier Tybring-Gjedde.

Vanskelig å være kristen i Norge

Halvparten av kirkeaktive ungdommer i alderen 18–30 synes det er vanskelig å være kristen i Norge i dag, ifølge Dagens kartlegging fra 2019.

– Jeg møter mange fordommer, sa Ingrid Olina (16) som Dagen møtte i Grimstad i sommer.

Tybring-Gjedde sier at det er vanskelig å ikke være en del av majoriteten ikke er når man er i den alderen.

– Jeg tror det er krevende å oppleve at det er stereotypiske fordommer knyttet til å være kristen. Og å få spørsmålet om man er mot homofili og mot eller for abort. For den unge generasjonen kan kristendom bli redusert ned til de to spørsmålene, sier Tybring-Gjedde.

– Forklar hvorfor du er kristen

Tybring-Gjedde peker på at det er viktig å ivareta undervisning om religion og kristendom i skolen. Hun peker også på ansvaret politiske ledere har for ikke å stemple og karakterisere.

– Du er vant med å være omgitt av folk som er uenige med deg. Hvilke råd vil du gi til unge kristne som synes det er vanskelig å være kristen i samfunnet i dag?

– Det er å delta i diskusjonen, men også forklare hvorfor man er kristen. Jeg tror mange unge mennesker kjenner seg igjen i en søken etter noe som gir mening og etter fellesskapsarenaer. Har man funnet det gjennom sin tro, er det noe folk kan skjønne.

– Rett og slett fortelle sin historie?

– Ja, i små fellesskap og i vennegjenger. Det kan mange unge kjenne seg igjen i. Mange søker etter mening gjennom å selvutvikle seg. Å vise hva man får igjen for å ha en tro, er kjempeinteressant, uten at man opplever det som belærende og misjonerende.

– Hvis en ungdom er mot at homofile par skal gifte seg i kirken og får spørsmål om man er homofob. Hva ville du ha svart?

– Da må man argumentere for hvorfor. Samtidig må man understreke at alle er like mye verd og at ingen skal oppleve krenkelser. Så får man håpe at det er rom for det. Man kan ikke endre andres måter å møte dine argumenter på, men bare endre hva du selv sier.

For Tybring-Gjedde er debatt en del av hverdagen. Hun liker å få fram nyanser og kompleksitet, sa hun i et intervju med Utdanningsnytt for to år siden.

Den gangen opplevde hun debattantene på Twitter som mest krevende: Hun opplevde å bli tolket i verste mening og å snakke til en vegg når hun ville forklare seg, sa hun i intervjuet.

Twitter er kjent for å være et sosialt medium med høy andel politikere, kjendiser og mediefolk.

– Hvilke utfordringer ser du for å delta i politisk debatt?

– Twitter en utslag av en sosiale medier-kultur hvor man lett forveksler hvor mange likes man får med at man har deltatt godt i samfunnsdebatten. Hvis man tror det, gjelder det å ikke ha nyanser og slå hardt mot meningsmotstandere.

Hun ser noen trekk ved debatten som har utviklet seg den senere tiden: Man tar personen og ikke argumentene. Man plasserer folk i kategorier som det er vanskelig å komme ut.

– Og så er det ikke lov til å gjøre en feil. Jeg kan si «Beklager, her gjorde jeg en feil». Likevel harseleres det med veldig lang tid etterpå. Da mener jeg vi har gått over en grense for hvor mange som tør å ytre seg.