Populær pinseskole må si nei til halvparten av søkerne
Den store pågangen har gjort at Hedmarktoppen folkehøgskole har valgt å ta i mot flere elever enn de får statsstøtte for.
Jentestemmer synger flerstemt i gangene på Hedmarktoppen folkehøgskole. Mange elever har funnet tonen etter å ha tilbrakt et av sine mest spesielle år i livet på høyden med spektakulær utsikt over Mjøsa.
Rektor Geir Byberg kommer rett fra undervisning - om kaffe. Å utvikle ferdigheter som barista er bare én av mange muligheter for dem som går på Hedmarktoppen.
Annonse
– Jeg liker for godt å undervise i det faget til at jeg vil gi det fra meg, smiler Byberg.
Kafé på isen
«Tenne, trene, sende» står det på veggen bak skrivebordet hans. Der ligger det også en velbrukt skinnbibel og boken «God in a Cup: The Obsessive Quest for the Perfect Coffee». På bokhyllen står det en globus.
På skolen skal elevene ha en mulighet til å bli kjent med både Guds verden og menneskenes verden. I et normalår drar de forskjellige linjene på ulike turer over hele kloden, før de til slutt møtes på Hawaii. I år måtte det bli annerledes.
Men et annerledes år bød også på andre muligheter: Da Mjøsa frøs i vinter, satte elever som går på «kreativ barista»-linjen opp kafé i en campingvogn ute på isen.
– Vi solgte for 65.000 kroner den første helgen, forteller Byberg.
Han gledet seg over å se at det ble folkevandring til folkehøgskolens servering i en periode som ellers var trist for mange.
Trangt om plassen
Annonse
Det er gått 24 år siden Byberg først ble ansatt som lærer på Hedmarktoppen. Han registrerer at skolen virker å ha blitt stadig mer attraktiv.
– Vi har ikke karakterkrav til elever, men ser at det er mange med gode karakterer som kommer hit. Mange er strukturerte og dyktige, og de vil ha et nyttig friår, sier han.
Søkertallet ligger på 360-370.
– Vi får statsstøtte for inntil 145 plasser, men i år var det 180 da vi startet, forteller han.
Dermed er det også en utfordring å finne rom til alle.
Ser på motivasjon
– Hvilke kriterier bruker dere for å avgjøre om noen skal få tilbud om plass?
Annonse
– Det er et helhetsinntrykk. Men det er viktig at de har en klar motivasjon for å gå her, sier rektoren.
Han understreker at de ikke spør elevene om de har en kristen tro, men prøver å få til en blanding av elever med og uten erfaring fra kristne miljøer.
– Det er nyttig og forfriskende med dem som kommer helt utenfra. De kan møte kristen tro og forhåpentligvis også Gud for første gang, sier han.
På den andre siden gleder han seg også over dem som «bare står og tripper etter å bli menighetsledere og lovsangsledere».
Åpen og tydelig
– Noen kristne skoler satser på en tydelig kristen profil, andre er mer opptatt av å fremheve at de er åpne for alle uavhengig av livssyn. Hvordan tenker du om dette?
– Vi ønsker å være veldig tydelig begge deler. Vi går ikke i en konkurranse med andre, men er opptatt av å være en tydelig kristen folkehøgskole. Vi har så stor tro på kildens egenverdi. Hvis folk får møte Gud for den han er, er han uimotståelig, sier Byberg.
Vekt på kvalitet
Annonse
Elevundersøkelser har vist at det er store forskjeller på hvor viktig trosgrunnlaget er for elever på kristne folkehøgskoler.
– På spørsmål om hvor viktig det er på en skala fra en til seks at skolen er kristen, ligger snittet hos oss på 5,5. For folkehøgskolene samlet ligger det på 2,2, sier Byberg.
Han understreker at folkehøgskoler kan ha ulike grunner til å ha forskjellig profil. Hedmarktoppen ønsker å ligge i skjæringspunktet mellom folkehøgskole og bibelskole.
– Jeg snakket med to ikke-kristne elever som på slutten av året sa at «Kraftstasjonen», som er bønnemøtene våre, var høydepunktet, forteller rektoren.
Satsingen på et kristent preg gjør at skolen også bevisst søker kvalitet på kristne arrangementer og forkynnere.
Nær lokalsamfunnet
Tidligere har Byberg vært både kommunepolitiker og varaordfører i Hamar, samt styreleder i Storhamar ishockey.
– Hvordan ser du skolens plass i lokalsamfunnet?
Annonse
– Jeg brant for byen som politiker, og jeg gjør det som rektor. Og jeg brenner for at elevene våre skal skjønne at de kan utgjøre en forskjell lokalt, sier han.
Byberg poengterer at det er flott om noen vil bli misjonærer eller hjelpearbeidere andre steder i verden, men uansett mener han de trenger å forstå hvilken effekt de kan ha lokalt.
– På sikt håper vi også å gjøre skoleområdet mer tilgjengelig for byen, sier rektoren.
Men han understreker at dette er på tankestadiet og at man uansett vil være bevisst på at skolen trenger å sette grenser for å ta vare på sitt eget miljø.
Maria Hetlelid (20) fra Sarpsborg har gått på kreativ barista-linjen og var dermed delaktig i kaféprosjektet på Mjøsa.
– Det har vært veldig gøy å prøve noe nytt. Det har også gitt litt innblikk i hvordan det er å ha en bedrift, sier hun.
Katrine Freitag (20) fra Kristiansand har gått på X-sport-linjen.
– Det er veldig gøy med fotball og turning. Og så har jeg drevet mye med longboard, forteller hun.
Annonse
– Hvorfor søkte du plass her?
– Broren min gikk her for tre år siden. Det så ut som en bra folkehøgskole, sier Freitag.
– Mamma og pappa har gått her, og søsteren min har gått her. Vi har alltid vært her på sommerstevner også, sier Hetlelid.
Felles verdier
– Hvor viktig var det for dere at det er en kristen skole?
– Jeg syntes det var ganske viktig. Det var ikke en avgjørende faktor, men det er veldig positivt å være rundt folk som har samme verdier, sier Hetlelid.
Men hun understreker at hun ikke opplever at det er press rundt at man må være kristen for å passe inn.
– Hvordan preger troen skolehverdagen?
Annonse
– Jeg føler det blir et ikke-dømmende og åpent miljø, der du tenker du har like mye verdi som alle andre, sier hun.
Freitag trekker fram at de har muligheter til å lære mer om hva kristen tro er, og nevner spesielt møtene.
– Vi kan snakke om forskjellige tema. Lovsang og vitnesbyrd er også inspirerende, sier hun.
