Populært leirsted i Rogaland er omgjort til flyktningleir

Flyktningene kom natt til søndag denne uken og skal etter planen være på Holmavatn Ungdoms- og misjonssenter i Rogaland «midlertidig, men så lenge det er nødvendig».

– Det blir antakelig så kortvarig at det ikke vil få noen konsekvenser for planlagte arrangementer, presiserer daglig leder Olav Andreas Sæther til Dagen.

Han er likevel åpen for å gjøre misjonssenteret om til et mer permanent hjem for ukrainerne, dersom kommunen ber dem om det.

Ventet bare på å hjelpe

Sæther ante at spørsmålet om å åpne Holmavatn kunne komme. Han hadde derfor på forhånd hatt dialogen med styreleder om hvordan dette kunne løses praktisk.

Derfor var Sæther ikke vond å be da forespørselen kom tirsdag 8. mars.

– Jeg hadde ikke betenkeligheter så lenge støttegruppen hadde klarert det nødvendige med Utlendingsdirektoratet.

Nå stiller leirstedet med kost og losji til de 35 flyktningene som ankom natt til søndag.

– Strekker seg langt

– Hva koster det misjonssenteret å legge om driften til flyktningmottak?

– Det spørsmålet er vi ikke ferdig med.

– Hvem dekker utgiftene?

– Det er ikke klart, men støttegruppa har stilt garanti for at vi skal få kostnadsdekning, og da tar vi dem på ordet. Vi toner ned byråkratiet fordi vi har lyst til å hjelpe.

I likhet med mottaket på den tiltenkte friskolen på Ålgård, har dugnadsviljen vært stor også på Holmavatn.

– Vi er nødt til å være noen flere på jobb enn ordinært, men der har misjonsfolket respondert enda mer enn vanlig. Det er en situasjon som berører. Folk har lyst å strekke seg langt.

Da Dagen snakket med Sæther hadde han ti frivillige knyttet til mottaket. Egentlig hadde han planlagt å øke antall vakter til personalet både til kjøkken og renhold, men et overraskende tilbud fra noen av beboerne fikk ham til å legge om på planene.

Flyktninger på dugnad

– Da flyktningene kom natt til søndag begynte de på eget initiativ å stille spørsmål om hva de kunne bidra med. Det var tydelig at de ønsket å vise takknemlighet, sier Sæther.

Nå tar beboerne ansvar for alt renhold, mens de fast ansatte tar ansvar for kjøkkenet. Beboerne organiserer selv renholdet.

– Plutselig var det mange vakter som jeg ikke trengte å fylle, fordi beboerne tilbudte seg å gjøre det. Tolker hjelper med språkutfordringer, så de var lette å lære opp i våre rutiner.

– De tok det veldig godt, skryter Holmavatn-lederen.

Han mener de nyankomne har vært gode ambassadører for ukrainere.

– De viser en enorm takknemlighet i gruppen, og de er arbeidsomme og ivrige. De fremstår som et varmt og godt folkeslag.

Trodde folk ikke ville bry seg

Når Dagen ankommer Holmavatn er den ukrainske dugnadsgjengen ute på sightseeing med støttegruppen.

De gjenværende sitter oppe i møtesalen og snakker med familie og venner, spredd over hele Europa. To småbarn hamrer på pianoet, mens en tredje gutt prøver å kappe av dem armene med en leke-motorsag.

Overalt er det strødd leker og klær som misjonsfolket har kommet med. To av dem som har gått gjennom bunkene og sikret seg noen plagg er kusinene Sonia Sofia Tarasenko (15) og Zoronia Cherniak (15).

Velkomsten de har fått på misjonssenteret og fra naboene rundt har overrasket dem.

– Vi er jo bare flyktninger, sier Cherniak.

– Jeg hadde egentlig trodd at folk ikke ville bry seg.

De forteller at de manglet en varm ytterjakke, leppepomade og et såpestykke. Klokken 23 samme kveld de ankom Holmavatn traff de på noen lokale på gangen utenfor rommet.

De spurte om de to unge jentene om de trengte vinterjakker og toalettsaker.

– Blant sakene de ga oss var også leppepomade og et såpestykke. Det er helt utrolig. Kanskje universet er på vår side, smiler Tarasenko.

Kusinene ble samtidig invitert til å besøke familien på gården like ved Holmavatn.

Dette har de lært

– Hvordan har det å bli flyktninger påvirket synet deres på flyktninger?

– Før hadde jeg bare hørt om flyktninger fra Syria. Temaet var ikke så viktig for meg, for det var alltid krig og folk på flukt et eller annet sted ute i verden. Nå som jeg har opplevd det selv forstår jeg hvor redde de må ha vært og hvorfor de flyktet fra landet, sier Cherniak.

Begge to tar med seg dyrekjøpte erfaringer som flyktninger videre i livet.

– Jeg har lært å sette pris på de små tingene i hverdagen, for du vet aldri når de blir tatt fra deg, sier Tarasenko.

Cherniak nikker og tilføyer:

– Jeg har lært at bekymringene mine for dårlige karakterer eller at læreren ikke likte meg var helt ubetydelige. Det som betyr noe er at vi får være i live og er uskadd.

– Ikke siste gang

På daglig leder-kontoret er Olav Andreas Sæther klar til å åpne Holmavatn for flyktninger igjen, dersom det skulle komme flere forespørsler.

– Alle henvendelser om å ta imot flyktninger vil bli vurdert. Jeg opplever det veldig meningsfullt å bidra til at noen kan få hjelp raskere, sier han.

Også under flyktningkrisen i 2015 stilte misjonssenteret seg til disposisjon for flyktningene, som den gang kom fra Syria, men den gang skal de ha fått beskjed om at behovet ikke var til stede.

Sæther ser ingen problemer med å blande flyktningmottak og misjonssenter.

– Vi er et misjonssenter, men det står i Bibelen at «det du gjør mot en av mine minste har du gjort mot meg». Derfor opplever jeg at å ta imot mennesker på flukt er en like viktig del av oppdraget som det andre vi gjør her på Holmavatn.