- Prektighetspress hindrer vekst
Pastorer må bryte ned kravene til vellykkethet ved å fortelle ærlig egne kamper, mener Pingst-leder Pelle Hörnmark. Han mener det handler om å være ekte.
Sist uke var lederen for den Pinsebevegelsen i Sverige, Pingst, gjestetaler under Sommerstevnet De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) har hatt i Drammen.
Det uuttalte prektighetskravet han har sett i mange svenske pinsemenigheter, har ikke vært noe hovedtema for ham i Norge. Likevel var han innom tematikken i kveldstalen fredag - og utdyper den overfor Dagen.
Han har talt mye om dette uten helt å tenke over det selv. Først da en journalist ringte for å snakke om det, gikk det opp for Pingst-lederen at dette hadde vært en rød tråd i mange taler.
Passer ikke inn
Prektighet, opprinnelig et positivt begrep, er i mange steder blitt noe annet. Det snakker gjerne Hörnmark om - at man passer veldig på det ytre og inntrykket man gir.
- Det kan handle om å avholde seg fra alkohol og tobakk, at man tar vel vare på seg selv og har orden på alt, at ekteskapet er i orden, at man har pene barn. I alminnelighet er dette bra, egentlig, men det blir et problem når det blir normen alle må passe inn i. Når normen blir prektig, vil de som ikke passer inn, kjenne seg som fremmede i menigheten, sier Hörnmark.
Må sette kultur
Han mener pastorer er i posisjon til å besørge en endring. De kan gå foran og bryte ned kravet til vellykkethet ved å fortelle ærlig om egne kamper. Han oppfordrer dem til å framstå uten striglet fasade.
- Det har provosert meg at mange løper bort fra forsamlingen når de gjennomgår en skilsmisse eller når bedriften går konkurs. Skammen blir for stor til at man kommer til fellesskapet med problemene, sier Hörnmark.
Han mener det burde vært motsatt.
- Det skulle være fellesskapet som tok seg av deg da. De skulle hjelpe deg, sier Hörnmark som har vært leder for Pingst i fem år.
- Det er så viktig at forsamlingsledere skaper en kultur der man kan ta fram både det gode og det negative.
Bedre enn før
Hörnmark mener han ser en positiv utvikling i Sverige. Prektighetsjaget avtar.
- Det går i riktig retning, men jeg tror Pinsevegelsen har hatt mer av det enn andre kirkesamfunn, selv om det finnes overalt. Det har en historisk bakgrunn. Mellom 1930- og 60-70-tallet oppsto det ganske mye sosial kontroll i Pinsebevegelsen. Da den kom til Sverige, var det mennesker fra enkle kår som først kom med. De fikk orden på livene sine, tjente penger og gjorde det bra. Jeg tror det finnes en allmenn opplevelse av at når man blir kristen, er det så mange ting man må gjøre. Men folk som kjemper med noe i livet sitt, vil ikke være med på det. Vi som er kristne, vet jo at vi ikke er vellykkede. Vi kjemper jo med mange ting, sier Hörnmark.
Han sier han forsøker å fortelle ærlig fra eget liv fra talerstolen.
- Om jeg lykkes, får andre avgjøre, men jeg prøver i alle fall. Jeg vil ikke ha en maske eller gjøre meg selv bedre enn jeg er.
- Det handler om ekthet?
- Ja, men risken for predikanten er at han snakker om et problem for å bli bekreftet. Man må ha bearbeidet problemet sitt så man taler for dem som lytter, ikke for selv å få hjelp gjennom å fortelle fra livet sitt. Det skal man gjøre i sjelesorgen.
- Fører økt ekthet til menighetsvekst?
- Noen menigheter vokser, men man kan ikke si at man skal gjøre dette for å få forsamlingsvekst. Man bør gjøre det uansett.
- Det er ingen kirkevekststrategi?
- Nei, det tror jeg blir helt feil. Jeg tror ikke dette er en nøkkel til vekst, men prektighetspress er et hinder for det, sier Hörnmark.