President tatt til fange
Presidentgarden i Burkina Faso i Vest-Afrika avbrøt et regjeringsmøte i landet og tok både presidenten og statsministeren til fange. Frankrike, FN og Den afrikanske union ber om at de blir løslatt umiddelbart.
Soldatene braste inn rundt klokka 14.30 onsdag, opplyser Moumina Cheriff Sy, som er interimsleder for nasjonalforsamlingen i Burkina Faso.
Presidenten, statsministeren og flere andre ministre holdes som gisler av soldatene, hevder han. Kilder i militæret har tidligere opplyst at hele regjeringen ble tatt til fange, men ifølge øyenvitner skal noen av medlemmene nå ha blitt satt fri.
Annonse
– Jeg oppfordrer alle patrioter til å mobilisere for vårt hjemland. Plikten kaller, for nasjonen er i fare, advarer Sy.
Reaksjonene internasjonalt lot ikke vente på seg da nyheten ble kjent. I en felles uttalelse fra Den afrikanske union (AU), den vestafrikanske økonomiske samarbeidsblokken ECOWAS og FN krever de tre organisasjonene at gislene blir «løslatt umiddelbart og betingelsesløst».
Frankrike ber også om «umiddelbar løslatelse av alle som er tatt til fange».
– Frankrike er bekymret over utviklingen i Burkina Faso og fordømmer kraftig enhver bruk av makt, sier utenriksdepartementets talsmann, Romain Nadal.
Soldater skjøt
Onsdag kveld var situasjonen uklar. Soldater skjøt varselskudd ved presidentpalasset for å spre de flere hundre demonstrantene som hadde samlet seg der, og journalister meldte samtidig at de motorsyklene deres var stukket i brann.
Radiokanalen Omega meldte på Twitter at den var blitt stengt, og journalister i hovedstaden kunne fortelle at også andre radiokanaler var døde.
Det er ikke kjent hvilke krav presidentgarden stiller, men gisseltakingen kommer bare to dager etter at en regjeringsoppnevnt kommisjon anbefalte nedleggelse av den mektige styrken.
Annonse
Uroen kommer samtidig mindre enn én måned før det skal holdes presidentvalg i Burkina Faso.
Kupp i fjor
Burkina Faso ble utsatt for et militærkupp i fjor høst der landets president Blaise Compaoré ble avsatt. Dette skjedde etter flere dager med voldsomme demonstrasjoner og opptøyer.
Etter kuppet overtok den tidligere diplomaten Michel Kafondo som overgangspresident, mens hærsjef Isaac Zida ble statsminister.
Presidentgarden spilte en sentral rolle under Compaorés styre, og styrken er blitt omtalt som en «hær i hæren».
Compaoré tok makten i Burkina Faso i 1987. Da han til slutt ble styrtet, var det etter at han foreslo grunnlovsendringer for å kunne stille til valg enda en gang, etter 27 år ved roret.
