President uten kirke i ryggen
To uker før han tapte valget i 2020, fortalte Donald Trump at han hadde meldt seg ut av sitt gamle trossamfunn.
Publisert
Sist oppdatert
Når amerikanerne gir Trump (78) fire nye år i Det hvite hus, velger de samtidig en president som ikke tilhører et kristent trossamfunn. Tidligere var dette utenkelig. På 2000-tallet har det nå skjedd to ganger.
De siste fire årene har USA hatt en president som har vært en aktiv gudstjenestedeltaker. Katolikken Joe Biden er kjent for å prioritere søndagens messe uansett hvor han befinner seg i verden.
Annonse
Men Bidens forgjenger Barack Obama var ikke medlem i noe trossamfunn da han i 2009 ble valgt til president. Året før hadde han meldt seg ut av Trinity United Church of Christ etter at pastor Jeremiah Wright hadde kommet med flere kontroversielle uttalelser.
De fleste presidenter har hatt sine kirkemedlemskap i orden før de ble valgt. Et unntak er Dwight D. Eisenhower, krigshelten som inntok Det hvite hus i 1953. Han lot seg døpe andre søndagen han var president. Det skjedde i januar 1953. Verdensevangelisten Billy Graham skal ha spilt en avgjørende rolle da presidenten lot seg døpe. Grahamn selv var baptist, men geleidet presidenten inn i Den presbyterianske kirke.
Donald Trump har gått andre veien. Han er vokst opp som medlem i Den presbyterianske kirke i USA, et kirkesamfunn som i dag oppfattes som liberalt i tidens store stridsspørsmål og som i 2022 var oppført med drøyt 1,2 millioner medlemmer. På denne tiden hadde Trump meldt seg ut av sitt gamle trossamfunn.
Donerte 10.000 dollar
Noen ivrig kirkegjenger skal han aldri ha vært. Da The Atlantic i 2016 snakket med presten i Trump-familiens kirke i Brooklyn, kunne han ikke huske å ha sett Donald i kirkebenken noen gang.
Men da menigheten skulle samle inn penger i 2012, dukket det opp en sjekk på 10.000 dollar signert Donald Trump. Milliardæren skrev at han hadde gått på søndagsskole i kirken i flere år og at kirkegang var en viktig del av familiens liv.
Det var Religions News Service (RNS) som først formidlet nyheten om at Trump var blitt «non-denominational» – ikke-konfesjonell.
I tiden som president fra 2017 til 2021 var Trump under sterk innflytelse fra flere evangelikale predikanter i det mange vil definere som ytterkantene av organisert amerikansk trosliv. En av dem var den omdiskuterte TV-evangelisten Paula White (58).
Annonse
Da RNS ville stille den daværende presidenten noen spørsmål om hans trosliv og kirkelige tilhørighet, gikk kontakten gjennom nettopp henne.
Etter tirsdagens knusende seier i presidentvalget sier han, med henvisning til at han overlevde attentatet 13. juii:
– Mine folk har fortalt meg at det var en grunn til at Gud sparte mitt liv. Og den grunnen var å berge landet og gjenreise Amerikas storhet.
23. oktober 2020 publiserte byrået intervjuet hvor Trumps kirke-utmelding ble offentlig kjent. To uker senere tapte han presidentvalget, og 20. januar reiste han hjem til Miami som en slagen mann.
Selv om Trump ikke lenger tilhører en konfesjon, har han gjentatte ganger bedyret at han har et sterkt personlig forhold til den kristne tro.
– Vidunderlige menigheter
Han han hyllet kristne ledere, som gjerne deler hans politiske virkelighetsoppfatninger, og vitnet om hva de har betydd for hans åndelige liv og utvikling.
I RNS-intervjuet trekker han blant andre fram Franklin Graham.
Annonse
– Melania og jeg har besøkt noen vidunderlige menigheter og møtt store trosledere fra hele verden, sier Trump i RNS-intervjuet.
De siste tiårene har stadig flere amerikanere definert seg som ikke-konfesjonelle. Allerede i 2016 skrev Dagen om fenomenet.
Fram til 2020 var sørstatsbaptistene landets største protestantiske kirkesamfunn. I 2022 meldte Dagen at de ikke-konfesjonelle hadde overtatt denne plassen.
Samler flest
Nye tall fra rapporten US Religion Census viste at det siden 2010 har kommet til minst 9.000 menigheter som ikke identifiserer seg med noe bestemt kirkesamfunn. I 2020 var tallet over 44.000
«Non-denominational» er dermed den kategorien flest protestantiske kirker i USA definerer seg som. Hvis disse kirkene hadde utgjort et kirkesamfunn, ville de alene ha stått for mer enn 13 prosent av alle kirkegjengere i USA, skrev Dagen for to år siden.
