Presset øker på Obama for å gripe inn i Syria
Etter anklagene om at Syria har brukt kjemiske våpen mot sivilbefolkningen er president Barack Obama kommet under stadig sterkere press for å gripe inn i konflikten.
Det hvite hus er forferdet over meldingene om at hundrevis av mennesker ble gasset i hjel onsdag, men gjør det likevel klart at enhver respons er avhengig av en bekreftelse på angrepet.
I mellomtiden krever Det hvite hus at Syrias president Bashar al-Assad gir FN-inspektørene som er i landet, adgang til åstedet utenfor Damaskus.
Den forsiktige reaksjonen er et nytt, klart tegn på hvor lite lysten Obama har vært på å gripe inn i Syria siden borgerkrigen startet for to og et halvt år siden.
Men nølingen truer med å bygge opp under en stadig sterkere følelse av at Obama mislykkes i utenrikspolitikken. Han er i det siste blitt kritisert for ikke å ha klart å holde de egyptiske generalene tilbake, og for ikke å ha greid å overtale Russland til å utlevere varsleren Edward Snowden.
Røde linjer
Dersom det blir bevist at det syriske regimet faktisk har gjennomført et storstilt kjemisk angrep på sivilbefolkningen, vil Obama uten tvil stå overfor enda sterkere press for å gjøre noe.
Allerede har Syria flere ganger krysset de røde linjene til Obama, uten at USA har reagert, og om det skjer igjen, vil det bare forsterke et bilde av en president som er uten evne til å sette makt bak sine ord.
- Man tegner ikke røde linjer for etterpå ikke å sette makt bak dem, sier Andrew Tabler ved Washington Institute for Near East Policy. Han kaller Syria den svarteste flekken på Obamas utenrikspolitikk.
Den generelle oppfatningen både i USA og i andre hovedsteder er at en samlet internasjonal respons bare kan lykkes hvis USA tar ledelsen.
Men Obama oppviser ingen lyst til å intervenere, og meningsmålingene viser at amerikanerne fortsatt er lite interessert i nye militære eventyr.
Som for å vise at han først og fremst er opptatt av hjemlige problemer, dro han torsdag på en to dagers busstur til Pennsylvania og New York for å møte velgerne.
Økt press
Likevel øker presset etter hvert som sjokkerende bilder og videoer av livløse ofre for det som ser ut til å være kjemiske våpen sprer seg på nettet.
Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius sa torsdag at det internasjonale samfunnet er nødt til å reagere med makt om det blir bevist at det syriske regimet har stått bak det verste gassangrepet på sivile på mange tiår.
Hjemme har den republikanske senatoren John McCain uttrykt sjokk over det han kaller troverdige meldinger fra Syria om regimets bruk av kjemiske våpen.
I en erklæring torsdag sier McCain at det er på høy tid at USA og landets allierte reagerer på Assads grusomheter, også med militære midler.
Tilbakeholdenhet
Det hvite hus viser likevel til flere grunner til at de vil vente i det lengste med å gripe inn. Blant dem er den dype splittelsen i den syriske opposisjonen, mangelen på vitale amerikanske interesser, og de høye kostnadene.
Så sent som onsdag advarte generalstabssjef Martin Dempsey mot å tro at det ville bli lett å gripe inn i Syria.
Han gjorde det klart at det ikke fins noen garantier for at opprørerne ville være på USAs side etter at de eventuelt tar makten i Syria. Han gjorde det også klart at en intervensjon ville bli svært kostbar, og at USA kunne bli involvert i mange år.
Mange medlemmer av Kongressen er også skeptiske, blant annet av frykt for at amerikanske våpen ville falle i hendene på antiamerikanske islamister.
(©NTB)