Prest kaller Jesu lignelse «stygg». Hisser på seg kollegaer
Prest i Den norske kirke, Vibeke Bergsjø Aas, forkynner at livet ikke har to utganger. Biskop Kari Veiteberg gleder seg over den «viktige samtalen».
Sist søndag talte prest Vibeke Bergsjø Aas i Grorud kirke i Oslo. I Den norske kirke har søndagen fått navnet «Domssøndagen», og teksten var hentet fra begynnelsen av Matteus 25 som handler om de fem forstandige og de fem uforstandige brudepikene. Jesu lignelse forteller at da brudgommen kom, gikk de som var forberedt sammen med ham inn til bryllupet og døren ble stengt. Da de uforstandige brudepikene endelig hadde fått kjøpt olje og banket på døren, svarte brudgommen: «Jeg kjenner dere ikke.»
La ut talen på nett
Annonse
Talen til Bergsjø Aas er lagt ut på Det norske prekeskap, en blogg hvor blant annet prester kan få inspirasjon fra andre og respons på egne prekener. Hun forkynte:
«La det synke litt inn, hvordan denne forestillingen om dommen kan ødelegge gleden og livsutfoldelsen i et menneskes liv, når troen skaper frykt, og til og med angst, i stedet for å sette mennesker fri».
I talen fortalte hun om en venninne som ble kjempeskremt av bibelordene, og levde med frykten hver gang hun kom hjem til et tomt hus: Har Jesus vært her og hentet mamma?
Bergsjø Aas viste til at Den norske kirke står i en tradisjon hvor brudemystikken har vært viktig: Kristus som brudgommen og kirken som bruden. Hun ba likevel tilhørerne nullstille seg og endre forestillingene sine:
«Det var en gang ti jomfruer som ventet på brudgommen. Ikke ti kristne som ventet på Jesus,» sa Grorud-presten i talen.
Hun sammenlignet sin egen tolkning med en historie mormoren pleide å fortelle om den lille, røde høna som var klok og alltid godt forberedt. Hun hadde en liten veske, og i den lå saks, nål og tråd. Da høna ble tatt av reven, klarte hun å klippe hull i sekken og slippe fri.
Bergsjø Aas avsluttet talen sin med å si:
«La oss finne motet til å ta et oppgjør med den ubarmhjertige brudgommen, sånn at dørene kan åpnes og vi alle kan få erfare fellesskap og glede. For Himmelriket er her hos oss, og det er for alle.»
Annonse
– En «stygg» lignelse
Prekenen til Vibeke Bergsjø Aas har ført til debatt på Facebook-siden som også heter «Det norske prekeskap». Der forklarte presten at hun ønsket å ta et oppgjør med denne stygge lignelsen. Dette fikk Øystein Skauge, prost i Åsane prosti i Bergen til å reagere. Han skriver at han er uenig i en slik tilnærming til en evangelietekst:
«Eg opplever at preika ikkje er ei forklaring av ein evangelietekst, men eit forsøk på å bortforklare noko predikanten ikkje kjem til rette med».
Prosten kommenterer videre at han utfordrer det hun sier om den doble utgangen av livet.
Til det responderte Bergjø Aas:
– Det kan være krevende for oss alle å leve med at det er flere syn, blant annet på den dobbelte utgang. Jeg har en trygg, teologisk forankring for mitt syn, og det må være greit at vi er uenige.
Om bruken av ordet stygg i møte med liknelsen, skriver Grorud-presten at det er flere eksempler på det stygge i Bibelen.
«Det er ikke alt vi kan få til å bli vakkert. Jeg sa «slik lyder det hellige evangelium etter å ha lest teksten. Det hellige trenger ikke være vakkert. Og jeg liker verken oppførselen til brudgommen eller de fem kloke brudepikene eller den tradisjonelle skremselsforkynnelsen som har sprunget ut av lignelsen. Jeg synes det er stygt. Helt subjektivt, selvsagt, men det må også være lov.»
Annonse
Jørgensen: – Bør være lov
I 2016 intervjuet Dagen tidligere biskop Tor B. Jørgensen, som mente det burde være lov å benekte fortapelsens mulighet uten å bli kjetterstemplet.
Jørgensen fortalte da at han hevder et syn som tilsier at alle mennesker vil nå frem til frelse. Han mener at dommen er reell, men viser til at alle på et tidspunkt skal bøye kne for Jesus.
– Kristus vil være Herre over alt til slutt. Hans død og oppstandelse medfører at det er Guds kjærlighet og nåde som til slutt seirer.
– Må kalle inn til samtale
Harald Hegstad, professor ved Menighetsfakultetet, innvendte i det samme intervjuet:
– Det er mulig å gå fortapt. Samtidig er det viktig å si at vi ikke vet hvem som går fortapt. Jeg mener at en lære som avviser fortapelsens mulighet, er i strid med Den norske kirkes lære.
Til dette svarer Bergsjø Aas:
Annonse
– Hegstad må mene at det er to utganger. Hvis det er en forutsetning for å være prest i Den norske kirke at en tror på den dobbelte utgang, så får biskopen kalle meg inn til samtale, for jeg tror ikke på det og forkynner det heller ikke.
Grorud-presten sier videre:
– Jeg tror ikke at det er avgjørende for frelsen at vi har en bevisst tro på Jesus.
– Du skriver at du tror at alle blir frelst og at du forkynner det så ofte du kan. Hender det at du er redd for det du gjør, med tanke på at Jesus sier at «ingen kommer til Faderen uten ved meg»?
– Jeg er ikke redd for det. Jeg tolker det bare annerledes.
Bergsjø Aas viser, som Tor B. Jørgensen, til læren om alle tings gjenopprettelse og presiserer at synspunktene hennes ikke en noe hun har funnet på «for at det skal være hyggeligere for alle»:
– Det handler om hvordan jeg leser, forstår og tar til meg Guds ord.
– Viktige samtaler
Annonse
– Da håper jeg at vedkommende har lest teksten på gresk og har kunnskap om tekstens tolkingshistorie. Det gleder meg hvis vedkommende åpner opp for viktige samtaler blant annet i Prekenskapet. Jeg ser ingen grunn for å drive tilsyn for prester som diskuterer der.
– Er det greit at en prest i Den norske kirke fornekter at det er to utganger på livet og forkynner det?
– Det har jeg ingen grunnlag for å svare på ut fra en diskusjon på Prekenskapet. Hvis det settes spørsmåltegn ved en prests forkynnelse som jeg har tilsyn for, så må jeg ta kontakt med presten. Og samtalen blir mellom oss, sier Oslobiskopen.
