Prest vil droppe skolegudstjeneste

Den blå regjeringen slår fast skolens rett til å sende barna på skolegudstjenester før jul. Men er det smart strategi for kirken?

Publisert Sist oppdatert

Nei, mener undervisningsprest i Meland i Nordhordland, Steinar Sneås Skauge. Han vil helst at Den norske kirken slutter med skolegudstjenester, fordi skolebarna der ikke egentlig får oppleve hva kirken har å tilby.

- Jeg tror ikke ordningen med eksklusive skolegudstjenester er en god idé, sier Skauge til Dagen.

Både Utdanningsforbundet og Barneombudet har tidligere uttalt at skolegudstjenester bør gå ut av skolen.

I regjeringserklæringen som ble presentert mandag kveld, slår derimot den blå regjeringen fast at den er «positiv til at skoler deltar i religiøse seremonier, som for eksempel skolegudstjenester, i forbindelse med høytidene. Beslutningen om dette skal fattes lokalt og det skal være mulig å søke fritak.»

- Slutt å vingle

- For Frp og Høyre er det viktig å understreke betydningen av skolegudstjenester. Nå må vi slutte å vingle. Her vil vi være tydelige, sier Frps utdanningspolitiske talskvinne, Bente Thorsen til Dagen.

- Erklæringen klargjør at ikke noe er til hinder for at skolen samles i kirken, men er samtidig klar på at elever kan søke fritak, sier Høyres utdanningspolitiske talskvinne, Elisabeth Aspaker.

Hun understreker at kirkebesøk i form av gudstjeneste også kan inngå som en del av RLE- faget og oppfyllelse av kompetansemålene i denne.

Vil kutte

I et innlegg i Vårt Land i går, stiller undervisningsprest Steinar Sneås Skauge spørsmål ved om skolegudstjenestene er god reklame for kirken.

- Man har ikke den vanlige menigheten der. En gudstjeneste består jo i veldig stor grad av at menigheten feirer gudstjeneste i lag, og at det er søndagsskole og kirkekaffe integrert i gudstjenestefeiringen, sier Skauge til Dagen.

Han mener det er bedre å la barna observere eller delta i virkelige seremonier og gudstjenester.

- Uklokt

Det er biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin bispedømme uenig i.

- Jeg deler Steinars engasjement for det ordinære gudstjenestelivet, men her dreier det seg om en gudstjeneste som skal gi elevene innblikk i tenkningen og tradisjonen bak julefeiringen, sier han.

- Som kirke må vi også være takknemlige for denne viktige kontaktflaten mellom skolen og kirken. Jeg synes det ville være uklokt å stenge den døren.

Biskopen tror at bare ti prosent av skolebarna ville blitt med på en frivillig klassetur til en vanlig søndagsgudstjeneste. I dag kommer rundt 90 prosent av barna som får tilbudet, på skolegudstjenestene.

- Lettere for rektor

Nordhaug er glad for at Frp og Høyre i erklæring stadfester dagens praksis. Han mener at ordningen i dag fungerer godt.

- Men noen foreldre som prinsipielt mener at skolen ikke bør holde skolegudstjenester, legger så mange steiner som de kan i veien, sier biskopen.

Biskopen tror at regjeringens formulering kan gjøre det enklere for rektorer å arrangere skolegudstjenester.

- Det kan gjøre det lettere for rektorer å argumentere for ordningen i møte med foreldre. DAGEN

Skolegudstjenester

I dag avgjøres det lokalt om en skolebarn skal få tilbud om skolegudstjenester før jul.

Det er rektor som tar kontakt med kirken og avtaler tidspunkt for skolegudstjenester. Så må rektor orientere foreldre i god tid om tilbudet, fritaksmulighet og alternative tilbud i skoletiden.

Skolegudstjenesten skal ikke være skolens avslutningsarrangement for semesteret.

Kilde: Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug

Powered by Labrador CMS