Presten Stian (45) opplever Gud når han klemmer et tre

200 meter fra huset til Stian Kilde Aarebrot står det et tre. Flere ganger i uken går han en tur og stanser ved treet. Han kaster armene om stammen og klemmer det. Slik står han i fem minutter og ber til Gud.

– Jeg har fått oppleve at Gud er i naturen, sier 45-åringen, som er prest i Areopagos, en organisasjon som blant annet arbeider med livssynsdialog, religionsstudier og kristen trospraksis.

Å klemme et tre er ikke noe Aarebrot ville ha gjort for noen år siden. Han er vokst opp med at bønn og opplevelsen av Gud var noe som fant sted når man leste i Bibelen eller var i kirken.

Men for to måneder siden, fikk han sin første opplevelse.

– Det ble et før og etter for min del, sier Aarebrot.

– Jeg er 45 år gammel og treet var kanskje 100 år gammelt. Det ga meg en følelse av trygghet, noe stødig. Det var som å holde en far i hånden, sier Aarebrot, som fortsatt synes det er litt vanskelig å beskrive følelsen.

Da han fylte 45 år i forrige uke, la Aarebrot ut en melding på Twitter hvor han oppfordret andre til å klemme et tre.

En av inspirasjonskildene til Aarebrot er Frans av Assisi. Han levde på 1100 og 1200-tallet og er en av de mest kjente katolske helgenene. Han blir gjerne husket som en person som tilbrakte mye tid i naturen og snakket med dyrene.

Presten tror kristne kan gå glipp av en dimensjon ved Gud, hvis man ikke tar med seg bønnen ut i naturen.

– Når vi skaper et for stort skille mellom det såkalt åndelige og det materielle går vi glipp av hvordan Gud virker i naturen, sier Aarebrot.

Han tror vi kan lære mye av å være ute.

– Jesus sammenligner Guds rike med et såkorn og sier at kornet vokser av seg selv. Å observere at en plante vokse fram har lært meg noe om troen. Den vokser av seg selv, uten at jeg skal forsøke å mane noe fram, sier presten.

– Guds ånd svevde over vannet

– Å snakke om at Gud er i naturen, kan bli oppfattet som paganisme. Hva tenker du om det?

– Som kirke bør vi alltid være i dialog med vår tids livssynstorg, slik Paulus gjorde i sin tid. Mange nypaganistiske miljøer gjenoppdager og finner ut av hvordan naturen har en verdi i seg selv. Som kristen kan også jeg si noe om at Guds ånd svevde over vannet i skapelsen. Alt er innåndet av Gud, sier Aarebrot.

Derfor begynte den lutherske presten å gå til skrifte hos en katolikk

Han mener naturen er «koblet til Gud».

– Når jeg holder rundt et tre, så er dette treet koblet til Gud. Gud er ikke nødvendigvis i alt, men det er en kobling vi ikke må overse. Gud skapte jorda. Vi er jord. Gud skapte ikke bare en åndeverden vi svever rundt i. Når han skapte jorda, må vi også omfavne den, sier Aarebrot.

– Trær skal klappe i hendene

– Står det noe i Bibelen om treklemming?

– Det står i alle fall at trærne skal klappe i hendene en gang. Og vi kan lese at Jesus snakker til et tre, påpeker Aarebrot.

Han er glad for at mange nordmenn har blitt mer miljøbevisste. Men klimakampen handler om noe mer, mener han.

– Mange er opptatt av å kutte CO2, men vi trenger å få et personlig forhold til naturen, sier presten.

– Treklemming er helsebringende

Kari Løvendahl Mogstad er spesialist i allmennmedisin, idrettslege, seksbarnsmor og forfatter. Hun er i tillegg treklemmer.

– Det å klemme et tre har faktisk vist seg å være helsebringende, og det utløser stoffer som oxytocin, som gjør oss mindre stresset og mer avslappet. Det gir oss velvære i kroppen, sier Løvendahl Mogstad.

I en kronikk i Adresseavisen, beskriver hun sine egne erfaringer:

«Jeg har hatt mine år der både familie og andre har kikket litt skjevt på meg når jeg har uttrykt behovet for å gå en liten tur opp til treet, men nå tror jeg faktisk at til og med barna mine skjønner litt av greia med mitt forhold til dette treet, og det har liksom blitt en liten fast pilegrimsvandring opp dit når vi er på hytta», skriver hun.

Oppfordrer til treklemming

Hun har klemt på det samme treet i mange år og kaller det for «treet mitt». Treet står i nærheten av hytta som ligger i Vindøldalen i Trollheimen.

– Furuen har grener bare på den ene siden. Den delen som peker inn mot fjellet er naken, og da blir det lunt og det verner om oss, forteller hun.

– Anbefaler du pasienter å klemme et tre?

– Jeg har aldri sagt det konkret, men mange leser det jeg skriver på Facebook, Instagram og på bloggen min. Flere gir tilbakemeldinger til meg.

Gir ro og nærvær

Mogstad har noen ganger lagt ut bilder av trær i sosiale medier, blant annet et tre i Getsemane i Jerusalem.

– Jeg har reist til 70-80 land og oppsøker ofte trær på mine reiser. De gir meg ro og en følelse av nærvær, sier hun.

– Hva tenker du om at presten Stian Kilde Aarebrot opplever Gud når han klemmer et tre?

– Jeg har forståelse for at han opplever et nærvær der. Selv har jeg en slags åndelig opplevelse med treet, uten at jeg har definert det på samme måte.

– Synes det er pinlig

Mogstad tror mange nordmenn klemmer trær uten å fortelle det til noen.

– Jeg tror mange har relasjoner til et tre, det blir en slags «guilty pleasure». Men så føler de at andre synes det er teit og tåpelig og kanskje pinlig. Derfor går de kanskje langt inn i skogen og klemmer et tre når ingen ser dem, sier hun.

Fastlegen tror likevel treklemming begynner å bli mer akseptert, spesielt under korona når mange har hatt behov for en klem uten å kunne gi det.