Prester flykter fra fagforening
Den siste uken har minst 50 prester meldt seg ut av Presteforeningen.
Publisert
Sist oppdatert
Gunnar Mindestrømmen, leder i Presteforeningen, har tidligere ikke ønsket å oppgi antallet utmeldinger som har kommet i kjølvannet av at sentralstyret i forrige uke vedtok å støtte vigsel av homofile.
Nå opplyser han til Dagen at antallet er minst 50. Samtidig fortsetter utmeldelsene å komme.
Annonse
Mindestrømmen tror selv utmeldingene like gjerne kan være en forsinket reaksjon på bispemøtets uttalelse tidligere i høst.
- Jeg opplever at en del av reaksjonene kommer på bakgrunn av bispemøtets uttalelse heller enn som en reaksjon på Presteforeningens utspill, sier Mindestrømmen.
Han presiserer at cirka 20 av de utmeldte er pensjonister og at det også er noen innmeldinger, uten at han kan tallfeste sistnevnte gruppe.
Presteforeningen melder at det blir innkalt til ekstraordinært representantskapsmøte etter jul.
- Uforståelig
En av de som har meldt seg ut er Erling Kopperud, prost i Vesthordland prosti og medlem i Presteforeningen siden han begynte som prest i 1980.
- Jeg er ikke en aksjonisttype i utgangspunktet. Men denne saken gjorde meg umiddelbart veldig forundret og jeg kan ikke stille meg bak en slik fagforening lenger, sier Erling Kopperud.
Derfor er det slutt
Annonse
- Jeg er utmeldt på grunn av dette helt uforståelige vedtaket som sentralstyret har gjort, sier han, med henvisning til Presteforeningens utspill om at kirken må få en vigselsliturgi for samkjønnede par.
Et flertall på åtte av tolv biskoper i Den norske kirke ønsker at kirken skal kunne vie homofile.
For å finne en samlende løsning anbefalte de at kirken vedtok en forbønnsliturgi for homofile som er viet borgerlig. Det kunne imidlertid ikke mindretallet på fire biskoper slutte seg til.
- Presteforeningen viser til at bispemøtet skal avklare hva som er rett lære i kirken. Har ikke styret i Presteforeningen bare tatt konsekvensene av den nye læresituasjonen med dette utspillet?
- Jeg registrerer det de sier, men bispemøtet har avgitt to motstridende læreuttalelser, og da må prestene forholde seg til det som et splittet læreembete i kirken. Tre tidligere biskoper som jeg ellers har tillit til (Lønning, Grønningsæter og Hagesæter, red. anm.), og vår nåværende biskop Nordhaug har uttalt det samme, nemlig at kirken ikke har mandat til å si at ekteskap er åpent for homofilt samlevende, svarer Kopperud.
Han mener Presteforeningen har tatt teologisk stilling til saken når de forholder seg til et flertallsvedtak i bispekollegiet.
- Jeg som står på at dette synet ikke er teologisk holdbart ser ingen grunn til at Presteforeningen skulle engasjere seg i denne vanskelige saken mens den er til behandling i Kirkerådet.
- Dråpen
Annonse
Tidligere leder og medlem av sentralstyret i Presteforeningen, Egil Morland er også utmeldt.
«Det har aldri vore PF-policy, mellom anna fordi det er eit brot på luthersk lære, å visa til eit splitta bispemøte (eller bispemøte i det heile!) som grunngjeving for eige standpunkt», skriver han i sin begrunnelse.
Gunnar Thelin som var generalsekretær i Presteforeningen samtidig med at Morland var leder, forteller Dagen at han er i ferd med å gjøre det samme:
- Jeg hadde ingen umiddelbare planer, men dette var dråpen.
Thelin presiserer at lønns- og boligpolitikk kommer som ekstraargumenter på toppen av det kirkepolitiske vedtaket for hans vedkommende.
- De har ikke bistått meg i de sammenhenger som jeg har trengt det.
- Autoritær tolkning
I et leserinnlegg i gårsdagens avis reagerte Bård Norheim, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, og førsteamanuensis Joar Haga ved Universitetet i Stavanger på at Presteforeningens henviste til at det var bispemøtet som skulle avklare hva som er rett lære i kirken.
Annonse
«Dette synet på læreautoritet ville fått den mest pavetru romersk-katolske teolog til å sperra opp augo i vantru», skrev de. De mener rett tro er knyttet til skrift og bekjennelse og påpeker at en autoritær og byråkratisk tolkning av lærespørsmål ikke hører hjemme i en luthersk kirke.
Gunnar Mindestrømmen, leder i Presteforeningen, mener de to bommer på kritikken. Han viser til strukturene i kirken der Kirkemøtet er siste behandlingsinstans.
Overfor Dagen oppgir han to grunner for at utspillet kommer nå.
- Vi mener det er en inkonsekvens i måten Bispemøtet legger frem saken på. På en side er det snakk om teologi, men biskopene tar ikke praktiske konsekvenser av denne teologien. Det andre er at vi stiller oss undrende til at Kirkerådet går ut mot en utredning som de selv har bedt om.
- Vil ha orden
- Dere krever vigselsliturgi mens flertallsbiskopene slo seg til ro med en forbønnsliturgi?
- Vi vil ha sammenheng mellom teologisk utredning og praktisk gjennomføring. Vi vil ha kirkelig orden på ting slik at kirken møter folk på en gjennomtenkt måte.
- Hvorfor var det så viktig for dere å presse på for å få en vigselsliturgi akkurat nå?
Annonse
- Vi har hele tiden respektert at det er et utredningsarbeid som kirken må gjøre, og vil ikke være en aktør frem mot Kirkemøtets behandling. Det blir vi tatt for å være, og det beklager vi. Vårt behov er å komme til rette med de praktiske konsekvensene.
DAGEN
