– Prester har sluttet å snakke om hva som skjer etter døden
Da filmskaper Randi Førsund i sommer mistet sin egen mor, opplevde hun at prestene i Den norske kirke vegret seg for å snakke om det evige livet. – Det er jo ikke noen trøst i en dekorert domkirke, sier hun.
Da filmskaper og spaltist Randi Førsund for knappe tre måneder siden mistet sin egen mor, hadde hun mange spørsmål. Ville hun se moren sin igjen? Ville hun være den samme i himmelen? Hva betyr det at det skal komme en ny himmel og ny jord?
– Før tapet av min mor hadde jeg lagt alt med døden til side. Jeg hadde så lite kunnskap om det, og jeg fryktet det, sier Førsund.
Annonse
Hun fortsetter: – Da jeg begynte å søke kunnskap i Bibelen forsto jeg mer og mer, men mindre av hvorfor prestene ikke snakker mer om hva som skjer når vi puster ut for siste gang, sier filmskaperen.
Søkte svar
Sogningen har tidligere vært svært glad i kirken, men forteller at hun savner forkynnelse om at døden ikke er siste stoppested for de som tror. Hun mener kirken forkynner om en kulturell tro fremfor en levende tro. Dette tok hun også til ordet om i et leserinnlegg i Bergens Tidende, som har blitt flittig delt på sosiale medier.
– Opplever du at du er alene om disse tankene?
– Jeg har fått tilbakemeldinger fra flere helt vanlige folk som sier at innlegget mitt var en tankevekker. Andre sier at det er et hjertesukk, sier hun.
I sorgen søkte Førsund trøst i kirken og hos prest.
– Da jeg kom til prestene som pårørende var det som om de bare hadde unnskyldninger å gi meg. «Pårørende ønsker ikke å snakke om slikt» eller «Du har gått dypt inn i det, du» eller «Det er opp til deg å tolke» var svar jeg fikk. Isteden for å fortelle meg hva Bibelen sier om det evige liv opplevde jeg at de unngikk meg, sukker en fortvilet Førsund.
Kjære biskop
Annonse
Førsund er rystet over opplevelsen av at det ikke forkynnes nok om hva som skjer etter dette livet, som hun selv følte hun trengte kunnskap om.
– Jeg tror at vi på et eller annet tidspunkt har glemt himmelen. Dette er noe jeg har sett over lang tid. Kirkene blir tommere og tommere i påsken, som dog er en feiring av at Jesus har seiret over døden, sier Førsund.
Sogningen sier at hun ikke er den eneste som er bekymret. Den siste tiden har hun hatt flere samtaler med eldre kristne som ikke føler seg møtt i kirken.
– Jeg mener at forkynnelse om håpet er en del av eldreomsorgen som har blitt overlatt til seg selv. Jeg hadde blant annet en samtale med en dame på 90 år som sa at det var så godt å få snakke med noen som tror.
Videre beskriver Førsund at kirken lenge har tatt del i en sekulariseringsprosess. Hun mener at det har blitt uklart hva kirken egentlig står for, og ønsker nå svar.
– Kjære biskop, si meg at helvete ikke finnes, si at himmelen har dere lagt i graven, si at Jesu gjenkomst er ikke før om mange millioner år. For det er slik jeg opplever forkynnelsen i kirken, sier en opprørt Førsund til Dagen.
– Jeg opplever at prestene ikke tør å stå i stormen og forkynne de realitetene som det faktisk står om i Bibelen, legger hun til.
Som kirkegjenger er hun svært bekymret for kirkens fremtid, spesielt med tanke på mennesker som søker kirken i sorg.
Annonse
– En dekorert domkirke er ingen trøst for de som er i sorg. Det er det kun evangeliet som er. Kirken har blitt en seremonimester for dåp, vigsel og gravferd, sier Førsund.
– Mye vi ikke vet
– Hvordan ville du stått fram som et eksempel for andre prester i et slikt møte med Randi som pårørende med mange spørsmål?
– Jeg tenker at det er viktig å høre godt etter hva det er hun er opptatt av. Det viktigste er jo evangeliet og håpet vi har i det. Og så tenker jeg at det gjelder å ikke bare si ting som er riktig, men det som er til hjelp for mennesket der og da. Jeg ville gjerne snakket åpent og frimodig om at jeg tror at Jesus har stått opp og at seieren allerede er vunnet. Det er det håpet vårt er, sier Halvor Nordhaug til Dagen.
– Førsund beskriver at hun opplever at det er flere eldre som ikke føler seg møtt i kirken. Hva tenker du når du hører det?
– Det er jo trist hvis folk opplever at de ikke blir møtt i kirken. Det kan jo gjelde både yngre og eldre. Og hvis det har med forkynnelsen om håpet å gjøre, så ønsker jeg gjerne å ta det med meg videre. Ellers er det jo mye som skjer i kirken også for de eldre, men dette kan vi helt sikkert alltid bli bedre på, sier biskopen.
Han tar imidlertid imot oppfordringen om å fylle kirkene på 1. påskedag.
