Prester rammes av imam-paragraf
Kravet om ekstra høy utdannelse var ment for imamer, men har rammet kristne og hinduistiske prester i Norge.
En snekker utenfor EØS-området trenger bare videregående skole for å få arbeidstillatelse i Norge, mens prester må ha femårig høyere utdannelse for å få den samme tillatelsen.
To etiopisk-ortodokse prester har fått avslag på arbeidstillatelsen og forlatt landet fordi Utlendingsnemnda ikke aksepterte deres utdannelse som mastergrad.
Annonse
Denne uken vant den etiopisk-ortodokse presten Tewoderos Zevede over UNE i Borgarting lagmannsrett, som kjente avslaget på arbeidstillatelsen hans ugyldig. Advokat Knut O Eldhuset tror ikke dommen får i særlig grad får konsekvenser for andre religiøse lederes søknad om arbeidstillatelse.
Ja til flere innvandrerprester - les Dagens lederartikkel
- Det er en individuell vurdering av denne prestens kvalifikasjoner og arbeidserfaring. Jeg ser ikke at den vil få stor betydning for andre prester, sier Eldhuset.
Dersom UNE ikke anker, tror han den etiopiske presten kan være tilbake hos menigheten sin tidligst i september-oktober.
Imamdebatt
Kravet om mastergradsutdannelse kom etter flere års debatter om imamers kvalifikasjoner, viser en gjennomgang Dagen har gjort av lover, rundskriv og stortingsdebatter.
Retningslinjer fra år 2000 krever at religiøse ledere må ha utdannelse på «høyere nivå».
Grunnen var at det var vanskelig å bekrefte at attester for utdannelse på lavere nivå var ekte og at det har vist seg å foregå misbruk ved at stillinger ble skreddersydd for slektninger og venner fra andre land, heter det.
Annonse
På denne tiden foregikk det en offentlig debatt om imamer som kom til landet på tvilsomme vilkår, som ikke snakket norsk og hadde dårlig kjennskap til norske samfunnsforhold.
Det hinduistiske trossamfunnet Bergen Hindu Sabha varslet om sine problemer med å få hinduprest i et brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Sommeren 2008 hadde de fått avslag på søknad om arbeidstillatelse til deres prest, fordi han ikke hadde utdannelse på masternivå, men de ikke hadde hatt de samme problemene da den første presten kom tre år tidligere.
Ville stille krav
Fremskrittspartiet foreslo i 2002 å stramme inn overfor imamers arbeidstillatelse. I et forslag fra Per Sandberg og Jan Arild Ellingsen at det ikke er uvanlig at imamer etter noen år søker om andre typer arbeid og likevel beholder oppholdstillatelsen. Frp fikk ikke flertall for forslaget, men et flertall av partiene ville heller «stille krav» til religiøse ledere.
Stortingsrepresentant Ellingsen (FrP) kan ikke huske at andre religiøse ledere enn imamer var oppe i diskusjonen den gangen.
- Er det en bestemmelse som var myntet på imamer som når har rammet kristne og hinduistiske prester?
- Jeg husker ikke detaljer, men jeg ser ikke bort fra det, sier Ellingsen.
Stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) ledet kommunalkomiteen på Stortinget da de behandlet forslaget. Hun husker godt at imamer var tema i komiteen på den tiden, og ser heller ikke bort fra at en bestemmelse myntet på imamer i praksis har gjort det vanskelig for andre religiøse ledere.
Annonse
- Vi drøftet nøye at man ikke skal kunne komme til Norge under vignetten religiøs leder uten å dokumentere at det er nettopp det man er, sier Meltveit Kleppa.
Vil senke kravet
Stålsettutvalget har foreslått at kravet til religiøse ledere skal senkes og i større grad skal bli likestilt med faglærte arbeidstagere. Høyre og KrF har signalisert at de støtter at kravene senkes. Meltveit Kleppa understreker at det må stilles visse krav til lederne, men at de muligens må være annerledes enn dagens «firkantede» krav.
