Prinsessen, sjamanen og forfedrenes ånder

Ingenting er som å være på hjemmebane. Det gjelder også for en prinsesse som har valgt å tjene sitt levebrød i skjæringspunktet mellom kommers, kongehus og kvakksalveri.

For da Märtha Louise og Shaman Durek tjuvstartet sitt nyåndelige roadshow i København søndag møtte bare stusselige 45 sjeler opp. Og ti av dem var til alt overmål norske journalister med kun begrenset interesse for å la seg åndeutdrive.

Vel hjemme på norsk jord i Stavanger mandag er det imidlertid antydning til kø utenfor lokalet allerede en time for showet skal starte. Kirkedørene ble som kjent til slutt stengt for forestillingen «The Princess and the Shaman».

Men den store konferansesalen på sentrumshotellet Clarion er bare så vidt stor nok til å romme alle som vil være med en vaskekte prinsesse og ditto sjaman på «en reise i livets mysterier», som det heter i forhåndsreklamen.

Det første som slår meg ved den godt over 500 sjeler store forsamlingen, er hvor ekstremt skjev kjønnsbalansen er. Omkring 90 prosent av de fremmøtte ser ut til å være kvinner.

Shaman Durek passer da også på å sende slengkyss ut i kvinnehavet, når han entrer scenen, sammen med prinsesse Märtha Louise. Sjamanen er for anledningen kledd i en slags gullkappe og med matchede svart skjerf, prinsessen i en blå kjole med blomstermotiv.

Aller først i ankomstprosesjonen går dialogprest Silje Trym Mathiassen med prestesnippen godt synlig i halsen. Mathiassen skulle i utgangspunktet lede arrangementet i St. Petri kirke. Det ble det jo ikke noe av, men som et slags plaster på såret er det hun som får holde innledningen.

– I St. Petri var det planen at vi skulle ha en dialog om livet, mennesker, Gud, døden, sykdomsforståelse og så videre. Det skulle være en likeverdig samtale med åpne og kritiske spørsmål. Og så skulle jeg lyse velsignelsen på slutten, sier dialogpresten.

– Men ved biskopens nei har grunnlaget for at jeg skal delta i dialogen falt bort. Mister vi noe ved det? Jeg mener ja, sier Silje Trym Mathiassen og får et mumlende ja til svar fra forsamlingen også.

Dialogpresten mener at hele dialogen har druknet i det hun kaller «et hav av kritikk». Og hun er ikke i tvil om hvem som har skylden for det: Pressen, som har satt i gang «en kollektiv mobbekampanje mot prinsessen».

Det angivelige mobbeofferet har også et sannhetsord å komme med til mediene når hun får mikrofonen. Først spør hun salen om de ikke er «en smule irritert» over alle de som står der foran og tar bilder og filmer. «Ja», svarer forsamlingen unisont mens de rekker opp hendene med en iver som ligner litt på den man kan oppleve i enkelte karismatiske gudstjenester.

Så henvender Märtha Louise seg direkte og personlig til de fremmøtte pressefolkene.

– Til alle dere i pressen. Selv om det er jobben din, og det respekterer jeg, så har du et valg når du skriver om å vise medfølende, om å være en god person, sier prinsessen og stiller samtidig et ransakende spørsmål til journalister og kommentatorer:

– Hvis hele livet ditt ble lagt ut i pressen, ville du vært komfortabel med det?

Mens spørsmålet henger i luften klapper salen entusiastisk. Og sjamanen ved prinsessens side må tilsynelatende opp i øyekroken for å tørke en tåre.

Märtha Louise fortsetter den nærmest vekkelsesmøtelignende liturgien. Nå er det tid for avleggelse av vitnesbyrd.

Og denne dypt personlige historien er det faktisk virkelig verdt å lytte til. Vi får høre en ganske sår beretning om hvordan det førstefødte barnet til vår konge har vokst opp med å hele tiden føle seg annerledes, en som ikke passet inn.

Märtha Louise forteller om hvordan andre jenter gjerne drømmer om at de egentlig var prinsesser. Selv håpet hun at hun en dag skulle våkne opp og oppdage at hennes far og mor var helt vanlige ikke-kongelige personer.

Denne personlige sekvensen fra Märtha Louise er faktisk det aller sterkeste øyeblikket under forestillingen. Den norske prinsessen virker i det hele tatt mye mer ekte, ærlig og reflektert enn den amerikanske sjamanen hun har valgt å dele scenen med.

For når Shaman Durek får ordet, betyr det samtidig slutten på alt som heter autentisitet. I stedet får vi utdelt en kjempebukett med selvfølgeligheter og selvhjelpsnakk.

Ja, selvfølgelig sier Shaman Durek alle de rette tingene. Det skulle da bare mangle om ikke en åndelig entertainer med lang erfaring fra Hollywood og dalstrøkene der omkring gjorde det.

Som for eksempel når han sier om Märtha Louise at «jeg kan stå ved denne kvinnens side for evig, for hun er så kraftfull». Da klapper forsamlingen, selvfølgelig. Det gjør de av de rene plattheter også, forresten.

Men det er bare det at Shaman Durek høres så uekte ut. Det hele blir så amerikansk. Litt sånn plastic fantastic, du vet. Det er som vi har hørt ordene før. Om å ikke sammenligne seg med andre. Om å ha tro på seg selv. Om å tenke positive tanker.

Akkurat i det man tar seg selv i å begynne å lure på om man egentlig har havnet inne på et halvdårlig selvhjelpskurs, så får alle pressefolk beskjed om å slå av kameraer og opptaksutstyr. Nå er det tid for sjamanistiske øvelser, annonserer sjamanen.

Første seanse er en såkalt hjerteøvelse. Deltagerne får beskjed om å slå taktfast med fingrene på hjertet. Samtidig skal det tenkes hardt på noe eller noen du elsker.

– Pust inn og pust ut, formaner sjamanen mens både forsamlingen og prinsessen tapper med fingrene mot blodpumpen på venstre side.

– Kjærlighetsnivået øker. Ja, du er i en elv av kjærlighet som blir sterkere og sterkere, oppmuntrer Shaman Durek stadig mer intenst mens øvelsen tydeligvis er på vei mot sitt klimaks.

For med det høye kjærlighetsnivået som nå er nådd, er det faktisk mulig å bli kvitt den åndelige giften som sjamanen mener finnes i oss alle.

– Gjesp det ut eller host det ut. Ikke dekk til munnen når du hoster. Da hindrer du giften fra å komme ut. Og ikke kryss beina, det blokkerer energien, roper han.

Intensiteten er påtagelig sterkere oppe på scenen enn nedenfor. Noe pusting og pesing, gjesping og hosting, er det i salen. Men responsen er egentlig ganske puslete og sjamanen virker ikke helt tilfreds, han heller.

Øvelse nummer to skal gjennomføres med lukkede øyne og med tung pust, ut og inn. Denne seansen handler om utslettelse av egen identitet.

– Tenk på navnet ditt. Ta navnet ditt og gi slipp på det. Du har ikke noe navn. Ta så bort følelsen av å være mann eller kvinne og send det bort. Ta deretter alle andre identiteter og merkelapper og gjør det samme. All identitet er nå borte. Kjenn på hvordan det føles, messer Shaman Durek.

Han oppfordrer forsamlingen til å spørre seg om disse merkelappene er nødvendige eller om de i virkeligheten er lenker, hindringer og barrierer som holder deg tilbake.

Og så tar det virkelig av der oppe på scenen. Sjamanen løper fra side til side på plattformen.

– Gå inn i ryggraden din, inn i hjertet ditt, inn i alle dine indre organene og trekk ut alt det som har blitt lagt på deg. Dra det ut av kroppen din, roper han.

For å klare å gjennomføre denne renselsesprosessen, kan man trenge hjelp. Og Shaman Durek vet råd. Han påkaller forfedrenes ånder.

– Kall på dine forfedre. Inviter forfedrene dine inn i tilværelsen. De elsker deg og de ser deg, forsikrer sjamanen.

– Og hvis du er kristen, så kall på Den Hellige Ånd, legger han til.

Nå er det noe mer bevegelse i forsamlingen. Det småules ute i salen og det kan høres pusting, pesing og hikst. Enkelte av deltagerne rister og gjør bevegelser.

Det er ikke godt å si om Durek er fornøyd med gjennomføringen av den åndelige øvelsen. I hvert fall avslutter han den like raskt som han begynte, takker, bukker og går av scenen sammen med prinsessen og dialogpresten.

Det blir ikke noen intervjuer med pressen denne gangen heller. The Shaman has just left the building.

Derfor har ikke Forbrukertilsynet undersøkt prinsesse Märtha før nå

Märthas sjaman-kjæreste sier han kan snu atomer

Slik ble sjamanisme tema i kirken ved hjelp av prinsesse Märtha Louise

Espen Ottosen: – Hadde vært ryddigst om prinsessen meldte seg ut av kirken

«Bønnesvar, biskopen snur!»

Glede blant kristne etter at hun snuddeDurek Verrett