– Prisen til Dylan snur ting på hodet

Det ble torsdag kunngjort at Bob Dylan er årets vinner av Nobels litteraturpris. Det skapte alt fra oppsikt til hoderysting og begeistret glede.

Dylan, hans tekster og hans musikk har hatt en nærmest magisk tiltrekningkraft på mennesker både med og uten religiøs tro helt siden hans første album i 1962 som også bærer hans navn, Bob Dylan.

Prosjekt overtalelse

Slik også i Norge og på norsk kulturell kirkemark. Erik Hillestad er daglig leder for Kirkelig Kulturverksted som blant annet har gitt ut en Åge Aleksandersen-plate med Dylan-tekster, omdiktet til norsk av Håvard Rem.

Rem er forfatter og har interessert seg for mange dimensjoner i Dylans tekster, deriblant trosaspektet.

En annen som har vært sterkt Dylan-interessert, er Petter Myhr, direktør for Olavsfestdagene og tidligere direktør for det nasjonale museet for populærmusikk, Rockheim. Han har skrevet flere bøker om Dylan og er ifølge Hillestad den i Norge som vet mest om Dylan.

– En annen sjanger

– Det har vært en sak i mange år, og det er veldig fint at det har skjedd nå. Det er en anerkjennelse av en helt annen sjanger enn litteraturkomiteen har interessert seg for før, og det åpner dører og er konstruktivt og spennende.

– Men den store diskusjonen går om hvorvidt denne prisen skal deles ut til en sangtekstforfatter som Dylan, selv om han er en god sådan?

– Ikke elitært

– Jeg er veldig uenig med dem som vil reservere prisen bare for ukjente forfattere og vil at prisen skal brukes som instrument for å trekke fram fra mørket forfattere som folk flest ikke kjenner til. Det kan de gjøre av og til, men Dylan er en referanse for det ypperste innenfor litteraturen, og det må ikke telle negativt at Dylans tekster er elsket stoff for mange. Årets litteraturpris snur ting litt på hodet, og det gjør ikke noe at prisen går til noe som ikke er elitært, men likevel sublimt, sterkt og av ypperste klasse, sier Hillestad til Dagen.

Det er bare Åge Aleksandersen som har laget en helt plate med Dylan-stoff, men ellers er det mange artister som har et sterkt forhold til ham.

– Alle har et forhold til Dylan, sier Hillestad.

Religiøs hybrid

Å plassere Dylan entydig i en bestemt religiøs bås er forresten ikke lett. Mange ramlet av stolen da Dylan i 1979 kom med albumet Slow Train Coming. Det var klart inspirert av hans nyvunne kristne tro, visstnok hjulpet fram av kristenartistene Larry Norman og Keith Green.

Etter et par LPer til med klart kristent preg, Saved (1980) og Shot of Love (1981), kommer det plater med en tydelig jødisk religiøs orientering, ikke helt unaturlig for Dylan, som er av jødisk herkomst og egentlig heter Robert Allen Zimmerman.

75-åringen har en stor fan-skare i Norge, også i kristne artistkretser, og helt uavhengig av hans kristne fase – hvis det er riktig uttrykk. Det er nemlig ikke lett å plassere Dylan, og han bidrar ikke mye selv heller.

– Hvem kan engang si at jeg har en tro av noe som helst slag? Jeg ser Guds hånd i alt, i enhver person, på ethvert sted, i enhver ting og alle situasjoner. Jeg mener, vi kan tro på omtrent hva som helst, sier Dylan til musikkmagasinet Rolling Stone, et blad som hentet sitt navn nettopp fra en av Dylans sanger. Mye med rette karakteriserer magasinet Bob Dylan som «en religiøs hybrid».