Professor: – Målet til Hamas er å fjerne staten Israel

«End the occupation!». «Få en slutt på okkupasjonen!». Slagordet er ett av flere som dukker opp i pro-Palestina-demonstrasjoner rundt om i verden. Også i Norge.

Dagen ser i en artikkelserie på slagordene som er blitt brukt mot Israel og jøder siden 7. oktober i fjor, deres opprinnelse, betydning og holdbarhet.

Tidligere har vi skrevet om «From the river to the sea, Palestine shall be free» , «Israel er en apartheid-stat» og «Ingen sionister i våre gater».

Slagordet om okkupasjon fikk fornyet styrke da Den internasjonale domstolen i Haag nylig i en uttalelse slo fast at Israelsk okkupasjon på Vestbredden og i Øst-Jerusalem er ulovlig. Uttalelsen slo også fast at Israel må slutte å okkupere palestinske områder, slutte å bygge nye bosetninger og evakuere dem som finnes.

Landet må dessuten betale erstatninger til palestinere som har mistet land og eiendom, heter det.

Men hva er en okkupasjon? Opptrer Israel ulovlig og hva vil skje om slagordet blir virkelighet?

– Målet er å fjerne staten Israel

– Målet til Hamas er å fjerne staten Israel og etablere en islamsk stat «fra elven til havet», sier Bjørn Erik Rasch.

Han er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og kjenner Israel godt etter flere forskningsopphold ved universitetet i Tel Aviv.

– Er forhandlingene som har foregått de siste tiårene bare et spill for galleriet?

– Hamas har aldri deltatt i fredsforhandlinger, det vil si forhandlinger med sikte på å etablere en palestinsk stat ved siden av Israel. Det har derimot vært en rekke våpenhvileforhandlinger etter runder med konflikt mellom Hamas og Israel, svarer professoren.

Omtales som ulovlig okkuperte områder

Under seksdagerskrigen i 1967 erobret Israel følgende områder: Sinai-halvøya, Gazastripen, Vestbredden, gamlebyen i Jerusalem og Golanhøydene.

Sinai ble gitt tilbake til Egypt i 1982 etter fredsavtalen mellom landene i 1979. Israel trakk ut sine militære styrker og bosettere fra Gaza i 2005, året før Hamas vant valget. Israel har likevel kontrollert luftområdet, vanntilførsel og sjekkpunkter inn i Gaza fra israelsk side.

Israel har opprettholdt en militær tilstedeværelse på Vestbredden siden 1967. Det internasjonale samfunn regner dessuten Øst-Jerusalem som en del av de okkuperte palestinske områdene. (Se faktaboks nederst).

I dag brukes ordet okkupasjon i blant også om Israels tilstedeværelse i Gaza. Gaza er imidlertid ikke under en militær okkupasjon.

– Okkuperer ikke

Så hva er en okkupasjon? Ifølge Store norske leksikon er det en besettelse av en annen stats område ved bruk av militærmakt.

Definisjonen er en av grunnene til at enkelte mener begrepet ikke passer på Israels forhold til disse områdene, til tross for at dette er flertallssynet.

– Israel okkuperer ikke landområdet til en fremmed stat, sier Alan Baker i et intervju med Jewish News Syndicate.

Baker er i dag direktør for Institute for Contemporary Affairs i Jerusalem og har vært ambassadør for Israel i Canada. Han deltok også i forhandlingene og utformingen av Oslo-avtalen med palestinerne i sin tid.

Kan forstå arabere født i Palestina

Hva betyr det at okkupasjonen skal oppheves? Gjelder slagordet bare Vestbredden og Øst-Jerusalem? Eller ligger det en tanke om at staten Israel i realiteten okkuperer palestinernes land?

– Den muslimske posisjonen har for det meste vært at Israel ikke bør eksistere, og at landet ble opprettet illegitimt. Det er et forståelig narrativ, sa Nils August Andresen i et intervju med Dagen i sommer.

Andresen er redaktør i det borgerlige tidsskriftet Minerva.

– Men det er allment kjent at jødedommen oppstod her for 3000 år siden?

– Ja, men det er lenge siden, svarte redaktøren.

Flere narrativer

I mer enn tre tusen år har jøder hatt tilknytning til landet som omtales som Eretz Israel (Landet Israel), ifølge Store norske leksikon (snl.no):

Det finnes imidlertid andre narrativer enn den jødiske, påpekte Andresen overfor Dagen.

– Det er ikke rart, emosjonelt sett, at arabere født i Palestina, enten i ottomansk tid eller under britene, reagerte på at noen fant det for godt at det skulle opprettes en jødisk stat, sa han.

ICJ: I strid med folkeretten

Fredag 19. juli uttalte altså den Den internasjonale domstolen (ICJ) at Israels 57-årige «okkupasjon av palestinske områder» er i strid med folkeretten og dermed ulovlig. Domstolen er FNs øverste juridiske organ, men uttalelsen er ikke juridisk bindende.

Norges utenriksminister, Espen Barth Eide (Ap), krevde da at Israel «umiddelbart etterlever domstolens avgjørelse og avslutter okkupasjonen».

Palestinske myndigheter feiret «en stor dag for Palestina».

– Et rettslig spørsmål

Anders Waage Nilsen er næringslivsleder og gründer. Han sitter også i styret for Raftostiftelsen, en ideell organisasjon som arbeider for å fremme menneskerettigheter og demokrati.

Dagen spør Waage Nilsen om han regner Israel for å være en okkupant.

– Hva jeg mener om okkupasjonen er ikke viktig. Dette er et rettslig spørsmål, og nå finnes det en juridisk vurdering av dette i FN, svarer han med henvisning til Den internasjonale domstolens (ICJ) avgjørelse.

– Enkelt forhold til konflikten

– Jeg har et veldig enkelt forhold til denne konflikten, fortsetter han:

– Det er at enhver person som står opp for menneskerettighetene og folkeretten også må stå opp for det institusjonelle rammeverket rundt internasjonal lov, herunder FN-domstolen. Å hevde at Israel skal avslutte alvorlige lovbrudd, er for meg meget ukontroversielt.

– Hvilket område mener du at Israel okkuperer?

– Dette er en kompleks historie. Hva jeg mener om grenser i dette området er uinteressant. Min jobb er å kjempe for konvensjonene og rettssystemet vi utviklet etter andre verdenskrig. Det er FN-domstolen som har fasiten på hvilke områder Israel okkuperer.

– Henviser til rettslige vurderinger

– Skiller du mellom Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem når du bruker begrepet okkupasjon?

– Jeg henviser igjen til rettslige vurderinger, dette handler ikke bare om territorier, men også om praksis - blant annet knyttet til settlere. De som har andre oppfatninger enn FN-domstolen må velge: Du kan ikke både være tilhenger av en global rettsorden og samtidig underkjenne rettslige vurderinger og avgjørelser fra internasjonale domstoler. Du må velge.

Tar utgangspunkt i FN-vedtak om to stater

– Anser du at hele Israels landområde tilhører palestinerne, eller forholder du deg til Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem?

– Det som skjedde ved opprettelsen av staten Israel er et historisk faktum. Det speiler det jødiske folkets store smerte og den sionistiske idéen, men vedtaket påførte også det palestinske folket stor smerte. Man kan være enig eller uenig. Mitt utgangspunkt nå er FN-vedtaket som la til grunn at det skal finnes to stater i dette territoriet, svarer han.

Delingsplan for Palestina

Historien starter ikke i 1967. 29. november 1947 stemte FNs generalforsamling for den såkalte delingsplanen for Palestina.

I det vedtatte forslaget ble det besluttet at området Palestina skulle deles inn i en uavhengig jødisk stat, en uavhengig arabisk stat og en internasjonal sone (i og rundt Jerusalem).

Delingsplanen ble blankt avvist av de arabiske statene, skriver snl.no. Sionistbevegelsen, på dette tidspunkt under ledelse av David Ben-Gurion, valgte på sin side å godta delingen, selv om de også hadde ønsket seg et større område for sin stat.

Arafat sa nei

Flere kriger, terroraksjoner og intifadaer senere så det ut til at en varig fred skulle kunne landes i Midtøsten gjennom det som er blitt kjent som «Oslo-avtalene».

I 2001 ledet USAs president Bill Clinton samtalene som foregikk mellom Israels daværende statsminister, Ehud Barak, og daværende president for selvstyremyndighetene, PLO-leder Yasir Arafat.

Arafat sa nei.

Har mistet mye sympati

Det var da den israelske historikeren Benny Morris begynte å lure på om palestinerne egentlig var seriøse når de sa at de ønsket en to-statsløsning.

Det forteller Moris i et intervju i fathomjournal.org i 2015.

Han har siden lagt mer vekt på islamisme og jihadisme som drivkraft til at palestinerne sa nei.

I intervjuet innrømmer Morris at han mistet mye sympati for palestinerne på dette tidspunktet.

– Aksepterte ikke en jødisk stat

Da Mahmoud Abbas i tillegg avviste Ehud Olmerts forslag i 2008 – et forslag som han ikke anser for å være så ulikt det Clinton serverte i desember 2000 – sier Morris at han kom frem til en forståelse om at palestinerne ikke var villige til å inngå avtale om en to-statsløsning.

Staten, som man forhandlet om, var 95 til 96 prosent av Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza-stripen, legger historikeren til.

– Jeg forstod at det ikke var et spørsmål om litt territorium her og der. Det handlet om at palestinerne ikke aksepterte at en jødisk stat hadde legitimitet.

– Vil lede intifada etter intifada

Hamas-leder Ismail Haniyeh, som ble drept natt til 31. juli i år, er en av dem som har sagt rett ut at han vil utslette Israel.

– Hamas vil lede intifada etter intifada frem til vi befrir Palestina, hele Palestina, om Gud vil, har han sagt.

Og videre:

– Palestina, hele Palestina, er fra havet til elven. Vi skal ikke frafalle en eneste tomme av Palestina.

– Vi må lære Israel en lekse

Haniyeh er ikke alene om slike trusler:

24. oktober i fjor uttalte Ghazi Hamad, medlem av Hamas-ledelsen, at Hamas ville gjenta 7. oktoberangrepet igjen og igjen.

– Vi skammer oss ikke over å si det med full styrke. Vi må lære Israel en lekse, og vi kommer til å gjøre dette igjen og igjen. Al-Aqsa-flommen er bare første gang. Det kommer til å bli en andre, tredje og fjerde gang, fordi vi er fast bestemt på å løse dette og har evnen til å kjempe, sa Hamad i et klipp på Memri TV.

Al-Aqsa-flommen er navnet Hamas har gitt til terroraksjonene mot Israel 7. oktober i fjor.

– Målet er å fjerne Israel

– Taler Hamas med to tunger?

Professor Bjørn Erik Rasch viser til bølgen av selvmordsaksjoner under den andre intifadaen og peker også på massakren 7. oktober.

– Hamas har gjort det klart hva de ønsker, både i tekst, tale og handlinger. Før 7. oktober i fjor var det nok en tendens til ikke å ta de mest ekstreme uttalelsene deres – for eksempel ting som står i Hamas-charteret – på fullt alvor. Hamas har aldri ønsket noen tostatsløsning og ønsker det heller ikke nå.

Ønsker neppe re-okkupasjon

– Er Israels såkalte okkupasjon en nødvendighet for i det hele tatt å overleve?

– En re-okkupasjon av Gaza er neppe noe israelske myndigheter ønsker, annet enn muligens som en overgangsordning hvis Hamas faller. Å sikre et demilitarisert styre fremstår imidlertid som viktig, svarer professoren.

To mil mellom Tel Aviv og Vestbredden

På Vestbredden er det vanskelig å se for seg en avslutning av okkupasjonen på kort sikt, legger professoren til.

– Det er et par mil fra Tel Aviv til Vestbredden på det korteste, og ingen israelske politikere vil etter 7. oktober risikere at Hamas etablerer seg så nær store befolkningssentre.

Han viser til at Hamas, ifølge opinionsmålingene, har betydelig støtte på Vestbredden:

– En islamistisk maktovertakelse ville langt fra være utenkelig dersom Israel trakk seg helt ut.

– Har med interesser, makt og tillit å gjøre

Rasch peker igjen på Gaza, som han sier har vært en kvasi-stat i snart to tiår.

– Etablering av en palestinsk stat som inkluderer Vestbredden er ikke primært et spørsmål om folkerett og avgjørelser i ICJ, men har med interesser, makt, og tillit å gjøre.

Han fortsetter:

– Israelske regjeringer, enten de ligger til venstre eller høyre i det politiske landskap, vil kjempe imot etablering av en palestinsk stat så lenge det er frykt for at en avvikling av okkupasjonen av Vestbredden kan føre til et nytt 7. oktober.

En eller to stater

Anders Waage Nilsen sier de to folkene har opplevd så mye lidelser gjennom tidene at det er umulig å finne en løsning som skaper historisk rettferdighet.

– En fremtidig løsning er nødt til å innebære et historisk kompromiss. En forutsetning er at det palestinske folkets rett til selvbestemmelse anerkjennes. Det gjør ikke dagens regjering i Israel.

Han viser til de to alternativene: én stat for begge folk eller to stater.

Waage Nilsen tror for egen del at en variant av en tostatsløsning er den mest aktuelle.

– Det finnes i dag to folk i dette området, som begge har universelle rettigheter. Igjen er det jussens paragrafer og humanismens prinsipper som er nøkkelen. Ingen mennesker må bli utsatt for urett i en ny løsning, sier han.

40.000 drept

I mellomtiden fortsetter krigen. FN advarer om at den humanitære situasjonen på Gazastripen er katastrofal.

Ifølge de Hamas-kontrollerte palestinske helsemyndighetene er minst 40.000 mennesker drept i de israelske angrepene, hvorav 70 prosent skal være barn og kvinner.

Israel har gjentatte ganger reist tvil om dødstallene.

Et skille mellom dødstallene for sivile kontra stridende er også blitt etterlyst.

Palestinerne jublet

Etter Den internasjonale domstolen (ICJ) i sommer slo fast at Israel har okkupert palestinske områder i strid med folkeretten, jublet palestinerne:

– Det høyeste juridiske organet i verden har lagt frem en veldig detaljert analyse av hva som har skjedd gjennom Israels langvarige okkupasjon og kolonisering av palestinske områder, i strid med folkerett, sa statssekretær Varsen Aghabekian Shahin ved De palestinske selvstyremyndighetene, ifølge Reuters.

– Det jødiske folket er ikke en okkupant i sitt eget land, repliserte statsminister Benjamin Netanyahu.