Professor om bråket i Bergen: – Bare begynnelsen

Lørdag barket folk med eritreisk bakgrunn sammen i Bergen sentrum i forbindelse med en 30-årsmarkering av begynnelsen på landets frigjøringskrig.

– Opptøyene er et resultat av dyp desperasjon, sier professor i freds- og konfliktstudier Kjetil Tronvoll ved Oslo Nye Høyskole til NTB.

I lange tider har Eritrea undertrykt flyktninger – selv etter at de har forlatt regimet, ifølge professoren. Blant annet må flyktninger betale skatt tilbake til Eritrea. Hvis ikke, kan familien i hjemlandet bli kastet i fengsel eller fratatt eiendom. Landet har sendt «falske» asylsøkere til europeiske land for å spionere på andre eritreere, forteller Tronvoll.

Opptøyer i Bergen sentrum i forbindelse med eritreisk markering

– Regimet har sagt: Hvis dere ikke er lydige og ikke holder kjeft, så blir det represalier mot familiene som er igjen i Eritrea.

Men noe er i ferd med å endre seg. Motdemonstrasjonen i Bergen lørdag inngår i en ny strategi for å vise motstand til regimet, mener Tronvoll.

– Det er noe signifikant nytt i år. Motdemonstrantene er mer villig til å ty til vold. Det er en bevisst mediestrategi – for deres stemmer har ikke blitt hørt.

Splittende president

For dem som tenker at lørdagens hendelser skyldes urokråker som synes det er spennende med opptøyer, kommer Tronvoll med en kontant avvisning:

– Det er en feilslutning. Det er en frustrasjon over at Norge ikke ser dem, og at det er aktive eritreiske agenter i Norge. De har flyktet unna et av de verste regimene i verden – det er lag på lag med desperasjon og frustrasjon, sier han.

Eritrea ligger på Afrikas Horn, nordøst på kontinentet. For over 30 år siden kjempet Eritrea en uavhengighetskrig mot Etiopia. De som flyktet fra denne krigen, og deres etterkommere, ser gjerne på nåværende president Isaias Afwerki som en frihetshelt.

Over hundre skadd i demonstrasjon ved Eritreas ambassade i Israel

De som imidlertid har levd i det forferdelige regimet som Eritrea ble, har helt andre erfaringer med Afwerki. Det er disse to ytterpunktene som kom til syne i Bergen lørdag, ifølge Tronvoll.

– Vi kan anta at dette bare er begynnelsen, sier han.

Arrangørene bak markeringen har sagt til Bergens Tidende at feiringen ikke er knyttet til regimet. De avviser påstander om at de støtter regimet og presidenten. Tronvoll sier deltakerne flest betrakter markeringen og foreningen som en møteplass.

Frustrasjonen mot Norge dreier seg om at myndighetene ifølge kritikerne ikke tar tak i flyktningspionasje, og at utenrikspolitikken i liten grad er kritisk til regimet.

Regimets kontroll slår sprekker

En grunn til at regimekritikere ganske nylig har blitt mer offensive i sin motstand, kan være at regimet ikke lenger har like sterke pressmidler mot dem. Blant annet har represaliene mot familiene som er igjen i Eritrea, mindre effekt, fordi det er så mange som har forlatt landet.

I år har lignende opptøyer funnet sted i flere andre land, blant annet i Sverige, Israel og Tyskland. Ifølge politiet i Bergen kom motdemonstrantene fra store deler av Sør-Norge, og trolig hadde flere reist fra andre nordiske land.

Tronvoll mener derfor det er uforståelig at demonstrasjonen gikk under radaren til politiet.

– Det er helt utrolig, sier han.

Ifølge politiet var det en «hard kjerne» på mellom 30 og 50 motdemonstranter som skapte mye bråk, men begge sider var voldelige. Fem personer er siktet etter uroen. Eritreere flest holder seg langt unna trøbbel, ifølge professoren.

– Det er hardtarbeidende, solide folk, som ikke vil blande seg borti vold og uro. Men det at man har greid å mobilisere motstemmer, er en utvikling som regimet er ekstremt redd for. Når det begynner å slå sprekker, kan det fort rakne, sier han.

Tøffe kår for flyktninger i Israel