Professor om resultatet av et underlig veddemål: – Det åpner døra for Gud

På slutten av 1990-tallet veddet Christof Koch – som har en doktorgrad innenfor nevrovitenskap – en kasse vin på at det innen 25 år ville være mulig å forklare menneskets bevissthet ved å henvise til prosesser i menneskets hjerne.

Den som veddet imot var David Chalmers.

Som ung filosof hadde han vakt stor oppsikt med boken «The Conscious Mind». Der skrev han at han «i en årrekke håpet på en materialistisk teori» om bevisstheten. Men filosofen, som ikke tror på Gud, ga etter hvert opp håpet og uttalte i boken:

«Materialismen gir et vakkert og overbevisende perspektiv på verden, men for å forklare bevisstheten trenger vi andre ressurser enn materialismen kan gi oss».

Foran et tettpakket auditorium på New York University, hvor Chalmers i dag er professor, ble veddemålet avgjort. Koch innrømte at det fortsatt ikke fantes en god naturvitenskapelig forklaring på hvordan hjernen sørger for at vi mennesker har subjektive, bevisste opplevelser.

Episoden gjengis i podkasten «The Surprising Rebrith of Belief in God».

Professor i teologi ved MF vitenskaplige høyskole, Atle Ottesen Søvik, mener at flere kristne de siste årene bruker menneskets bevissthet som et gudsargument.

Mislykkede forsøk

For et par uker siden holdt Søvik en åpen forelesning på nett om nettopp bevissthetsfilosofien. Da fortalte han om mange mislykkede forsøk på å forklare bevisstheten fysisk.

– Ganske mange er sterkt overbevist om at bevisstheten vår må være fysisk. For det er jo en åpenbar sammenheng mellom hjerneaktivitet og bevisste opplevelser. Og noen fnyser av de som konkluderer med at bevisstheten ikke kan reduseres til noe fysisk. Men når de forsøker å løse problemet, viser det seg at de kommer til kort.

– Hva er hovedproblemet slik du ser det?

– Jeg tror det går an å si at problemet er todelt. Det ene handler om å forklare vitenskapelig hva bevissthet i det hele tatt er. Det andre er å forklare den presise sammenhengen mellom vår bevissthet og hjernen vår, sier Søvik.

«Rødt» kan bety to ting

For professoren ved MF, som i omkring femten år har forsøkt å oppdatere seg på aktuelle diskusjoner innenfor bevissthetsfilosofien, er det opplagt at hjerneaktivitet og bevissthet er to ulike ting.

– Men en utfordring ved å forklare dette handler om ordene vi bruker. Når jeg sier at et eple er rødt, kan det faktisk bety to ting: Jeg kan henvise til noe fysisk, som et rødt eple. Da betyr det at overflaten er slik at den reflekterer elektromagnetiske bølger i en viss frekvens. Men min opplevelse av at eple er rødt, er faktisk noe annet.

Søvik henviser til et kjent tankeeksperiment om et blindt menneske som vet alt om hva rødfarge er rent fysisk.

– Hvis vedkommende plutselig kan se, vil det å oppleve rødfargen være noe annet enn bare kunnskap om hvordan elektromagnetiske bølger reflekteres i ulike frekvenser.

Et annet eksempel er knyttet til muligheten for optiske illusjoner. De fleste har sett en bil kjøre forbi som ser ut til å ha bildekk som roterer bakover. Eller vi har sett en illustrasjon som «lurer» oss til å tenke at to firkanter har ulike størrelse selv om de er like store.

– Slike illusjoner viser at den subjektive opplevelsen vår ikke er identiske med det fysiske som vi observerer.

Selvmotsigende om tanker og følelser

For noen år siden hørte Atle Ottesen Søvik en forelesning av amerikanske Alex Rosenberg på Blindern i Oslo. Han er filosof, og også naturviter, og helt overbevist om at ingenting annet enn fysiske ting eksisterer.

– Hans påstand var at det egentlig ikke finnes tanker og følelser. Det finnes bare en hjerneaktivitet som fungerer helt annerledes enn vi tror. Men da han avsluttet forelesningen innrømmet han at han opptrådte selvmotsigende fordi han ville jo at vi skulle tro på ham. Og da var jo målet hans å endre tankene våre.

Nettopp fordi det virkelig er vanskelig å forklare bevissthet rent naturvitenskapelig har flere alternativer blitt utforsket de senere årene.

Historisk har det vanligste alternativet vært å tenke, som den franske filosofen Rene Descartes, at det finnes en substans som ikke er fysisk.

– Men det høres mistenkelig likt ut en kristen forståelse av sjelen, og derfor er nok et slikt ståsted lite fristende for en del, sier Søvik.

Sprø teori

Et eksempel på et helt annet alternativ er såkalt pansyksime som for få år siden ble ansett som en ganske sprø teori. Da er ideen at alt fysisk som finnes også har noe bevisst ved seg.

Ganske nylig ble det kjent av en svært kjent pansyksist, Philip Goff, nå har begynt å tro på Gud.

Filosofen Philip Goff står frem som kristen: – En kjettersk form for kristendom kan være sann

– Jeg tror mange kristne opplever at bevissthetsfilosofien kan være en døråpner for Gud. Mange får nok også økt frimodighet av at en del ateister, som David Chalmers, må innrømme at vi står overfor en realitet som ikke kan reduseres til noe rent fysisk.

To steg mot Gud

Helt sentralt i kristen tro står overbevisningen om at Gud ikke er en fysisk størrelse, men tvert imot er den grunnleggende årsaken til at det finnes noe fysisk – nemlig et skaperverk.

– Derfor har det en verdi for kristne å argumentere for at det faktisk finnes noe i vår verden som ikke er fysisk. Det åpner døren for Gud som mulighet, sier Atle Ottesen Søvik.

Noen nøyer seg med et slikt argument. Andre ser det bare som et første steg.

– Da går det for eksempel an å trekke fram noen aspekter ved bevisstheten og så argumentere for at disse passer godt sammen med troen på en personlig Gud, forklarer Søvik.

Selv er han i gang med å skrive, sammen med en dansk kollega, en faglig artikkel som presenterer et todelt argument til fordel for kristen gudstro ut ifra bevissthetsfilosofi.

Alt det som skjer når du plukker en rose, mener teologen, motbeviser ateisme