Professor: – Putin spiller på religion

President Vladimir Putins ord falt under talen til nasjonen hvor han også gjorde det klart at Russland vil anerkjenne utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk. De har vært en del av Ukraina siden Sovjetunionens fall i 1991. Men Putin ser lenger bak i tid når han skal forklare Russlands beveggrunner.

– I uminnelige tider har folket som bor sørvest for Russland kalt seg selv russere og ortodokse kristne, sa Putin blant annet.

Putins religionshistorie

Vebjørn Horsfjord er professor i religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet, og er en av landets eksperter på Den russisk-ortodokse kirken. Han sier at Putin drar trådene helt tilbake til kristningen av Russland når han skal forklare det russiske engasjementet rettet mot nabolandet i vest.

– Man dyrker tanken om at kristningen av Russland skjedde ved «dåpen av Rus» som fant sted i Ukraina. Det knytter de to nasjonene tett sammen, sier Horsfjord.

Han viser også til en artikkel som Putin skrev i fjor sommer om Ukrainas historie hvor han drar disse linjene helt eksplisitt.

– Putin er tilsynelatende opptatt av de historiske linjene. Om det bare er noe han bruker rent instrumentelt eller om han faktisk mener det, har jeg ikke noe syn på. Men det er helt på det rene at presidenten appellerer til den religiøse tematikken som ligger der, sier han.

– Ser vi konturene av en gryende religionskrig?

– Det tror jeg er for sterkt. Jeg tror ikke at det er religion som driver Putin i denne situasjonen. Men han bruker det, og appellerer en kirkelig side av russisk identitet. Den er bygd opp systematisk i løpet av de siste 20–30 årene etter Sovjetunionens fall, poengterer han.

Ortodoks kirkestrid sprer seg til Afrika

Putin mener Ukraina misbruker kirkekonflikt

I mandagens tale la Putin også vekt på den nåtidige kirkelige splittelsen som finnes i Ukraina. Situasjonen er at det finnes (minst) to ortodokse kirker i landet, hvor den ene er en selvstendig ukrainsk kirke, mens den andre er underlagt Moskva-patriarkatet.

– Regjeringen i Kiev forbereder bestemmelser rettet mot Den russisk-ortodokse kirken i landet. Vi har dokumenter som viser dette. De har gjort den kirkelige splittelsen i landet om til et nasjonalistisk instrument, sa Putin i talen.

Russland-kjenner Horsfjord bekrefter at de to fylkene Putin sier at Russland vil anerkjenne har spesielt mange ortodokse kristne underlagt Moskva-patriarkatet.

– En del av de ortodokse kristne i landet ser mot Konstantinopel og den andre ser mot Moskva. Men den kirkelige konflikten har stått lenger vest i landet, og en kan ikke si at det finnes egne religiøse grunner for å akseptere Donetsk og Luhansk som selvstendige. Den religiøse argumentasjonen som Putin bruker overfor Ukraina kan gjøres gjeldende for hele landet, sier Horsfjord.

– Hvordan er styrkeforholdet mellom de ortodokse kristne under den selvstendige Ukrainske kirken i forhold til de som er lojale mot Moskva-patriarkatet?

– For noen år siden ville det vært enkelt å svare at sistnevnte er størst. Men det kommer stadig rapporter om menigheter som går over til Den ukrainske-ortodokse kirken. Veksten i den ukrainske kirken skjer på bekostning av Den russisk-ortodokse kirken, sier han.

Flykter både østover og vestover

Mens den spente situasjonen utspiller seg mellom Russland, Ukraina og utbryterstatene er det mange blant sivilbefolkningen som flykter.

Kirkene både på ukrainsk og russisk side står klare for å hjelpe. Ifølge russiskvennlige orthochristian.com har både Donetsk og Luhansk igangsatt en tvungen evakuering til den russiske grensebyen Rostov-na-Donu. Begrunnelsen skal være faren for ukrainsk invasjon.

Men flyktningene reiser også over til den ukrainske siden av grensen. Svenske Dagen skriver at ukrainske kirker gjør seg klare til å tjene som flyktningmottak i tilfelle krig.