Profilert teologiprofessor plagierte seg selv
Hadde en student gjort det samme, kunne han blitt utestengt fra all høyere utdanning i et helt år.
Publisert
Sist oppdatert
Nylig avslørte E24 at ministeren for forskning og høyre utdanning, Sandra Borch, hadde plagiert i masteroppgaven sin.
Samme dag gikk hun av.
Annonse
Saken var alvorlig i seg selv. Det lå likevel et bakteppe over den som gjorde forholdet enda verre for henne.
Borch hadde nemlig tatt en student til Høyesterett for å plagiere en tidligere oppgave i en ny eksamen.
Høyskolen i Innlandet utestengte studenten fra all høyere utdanning i et helt år.
Nå kan Dagen fortelle at en av Norges fremste teologiprofessorer, Jan-Olav Henriksen, ved ett tilfelle har plagiert seg selv.
«Selvplagierte» 650 ord
Dagen har funnet igjen cirka 650 ord fra den akademiske bokanmeldelsen «Nyansert om religion og sekularitet» (2007) i boka Religion: Mellom troens isolasjon og uvitenhetens forakt (2011).
Begge er utgitt av Henriksen, som er en av landets mestpubliserende fagteologer.
Professoren har to doktorgrader – en i teologi og en i filosofi.
Annonse
Han jobber ved MF vitenskapelig høyskole og er professor II ved Universitetet i Agder.
Er ikke behandlet av Høyesterett enda
Saken med studenten som «plagierte» seg selv venter fremdeles på behandling i Høyesterett.
Det hele startet da studenten, som gikk på Høyskolen i Innlandet, tok opp igjen en eksamen. Der gjenbrukte hun deler av to avsnitt fra sin gamle oppgave.
Høyskolen oppdaget det – og valgte å utestenge henne i et helt år.
Etter flere runder i ulike klage- og rettsinstanser, fikk hun til slutt medhold i Borgarting lagmannsrett. De mente det var så lite omfattende gjenbruk av tekst, at det ikke kunne anses som fusk.
Sandra Borch's departement anket derimot saken til høyesterett. Regjeringen vil ha en prinsipiell avklaring i spørsmålet.
Ikke nødvendig å henvise
Annonse
Dagen har vært i kontakt med en rekke akademikere og professorer som sier at gjenbruk – som studenter altså blir utestengt for – ikke er uvanlig på professornivå.
Henriksen mener det strengt talt ikke var nødvendig å henvise til den akademiske bokanmeldelsen sin da han brukte den i en ny bok.
Han peker på at 650 ord er relativt lite tekst sett mot boken på rundt 160 sider. Og understreker at boka ikke er en akademisk publikasjon, men en populærvitenskapelig fremstilling av et tema.
– Mer komplisert for studenter
De nasjonale forskningsetiske komiteene (2023) setter den etiske standeren for norsk forskning.
De skriver i sine retningslinjer for blant annet teologi at «forskere skal gi nøyaktige henvisninger til alle kildene de bruker. Dette gjelder også ved gjenbruk av tekst fra egne publikasjoner og ved bruk av kilder som ikke er vitenskapelige.»
– Hva gjør du dersom du oppdager at en student har plagiert seg selv, Henriksen?
– Det er det ordninger for. Da melder vi fra til administrasjonen. Det er mer komplisert med studenters selvplagiering, enn forskeres, sier han og legger til at ordet «selvplagiering» ikke gir mening:
Annonse
– Plagiering er å ta fra andre, og gi det ut som sitt eget.
Henriksen mener forskjellen ligger i at studenter ikke skal få studiepoeng for samme tekst to ganger. Han understreker samtidig at studenter har lov til å utvikle videre stoff de tidligere har arbeidet med.
Forskningspoeng avgjør
Også forskere kan imidlertid få poeng for å publisere en akademisk artikkel. Disse kan blant annet brukes til å søke staten om midler til forskning.
Dersom de da bruker tekst om igjen, kan gammel tekst i ytterste konsekvens gi nye forskningspoeng, ifølge noen av akademikerne Dagen har snakket med.
– Har teksten gitt uttelling tidligere, er det alvorlig om det ikke er vist til kilde, erkjenner Henriksen.
Han forklarer at de 650 ordene – en drøy A4-side – ikke ga ham noen uttelling.
Reagerer på ulik praksis
Annonse
Leder for Norsk studentorganisasjon, Oline Sæther, reagerer på at det er ulik praksis mellom studenter og professorer.
– Studenter får veldig strenge sanksjoner for noe som er ganske vanlig for forskere. Det er dét hele saken i Høyesterett egentlig handler om, sier hun.
Sæther mener såkalt «selvplagiering» verken burde regnes som fusk for studenter eller forskere.
– Mange er frustrert og opplever det som urettferdig, sier studentlederen.
Hun tror de fleste studenter som blir mistenkt for fusk etter å ha gjenbrukt gammel tekst, opplever det som et angrep på integriteten.
– Det en stor belastning for livssituasjonen, sier hun.
Vil skrote ordet «selvplagiat»
Ole-Andreas Rognstad er professor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.
Annonse
Han reagerer på ordet «selvplagiat», særlig i tilknytning til studenteksamener, og argumenterte nylig i en kronikk i Aftenposten for å skrote ordet i den sammenhengen.
Han mener det gir mer mening å snakke om gjenbruk av tekst.
Rognstad sier samtidig at det følger av forskningsetiske retningslinjer at forskere skal gi nøyaktige henvisninger også ved gjenbruk av tekst fra egne publikasjoner.
Selv om det «bare» er snakk om 650 ord Henriksen har gjenbrukt, burde han henvist til seg selv, mener han.
– Det vil kunne anses som på brudd på forskningsetiske normer om forskere ikke gjør det, men det er langt fra alltid juks, sier jursiten.
Hvorvidt det er forskningsjuks, forklarer han, avhenger blant annet av om publikasjonen har gitt uttelling. Eller om den gir seg ut for å være et nybrottsarbeid når det i realiteten er klippet ut fra tidligere publikasjoner.
– Burde kanskje tatt en etablert akademiker
Aud Valborg Tønnessen er kirkehistoriker. Hun har tidligere ledet Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og sitter nå i forskningsetisk utvalg ved Det Norske Videnskaps-Akademi.
Annonse
Tønnessen sier at gjenbruk av gammel tekst ikke er uvanlig innen den akademiske teologien, men at det er god skikk å vise til seg selv som kilde.
– Det er noe med at tanker utvikler seg. Det å sette noe i en annen sammenheng, kan gi en ny mening, sier hun.
Hun opplever likevel at man har blitt mer bevisst på viktigheten av å henvise til egne tekster de senere årene.
Professoren kan forstå at studenter opplever det provoserende at det en akademiker kan gjøre uten konsekvenser, har endt med en sak i Høyesterett for en enkelt-student.
– Skulle man først gjort det, burde man kanskje tatt en etablert akademiker, sier hun om statens rettssak.
