Propaganda splitter russere og ukrainere
I morgen samles russiske og ukrainske kirkeledere til dialog i Oslo. De deler troen, men ikke nødvendigvis oppfatningen av virkeligheten.
– Propagandaen er blitt det tyngste våpenet i konflikten mellom Russland og Ukraina, hevder Pavel K. Baev, forskningssjef ved Prio. Han mener russisk propaganda er mer effektiv i dag enn i Sovjettiden.
Propagandaens budskap er at russere diskrimineres i Ukraina. Kiev-regjeringen fremstilles som en gjeng ekstremister som er støttet av et Russland-fiendtlig Vesten.
Annonse
– Det skapes et skremmebilde av relasjonene mellom russere og ukrainere i Ukraina som er svært langt fra realitetene. Propagandaen er et viktig middel for regimet i Kreml for å skaffe seg støtte i befolkningen, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen.
Splitter kirkene
Propagandaen splitter ikke bare russere og ukrainere, men går tvers gjennom kirkelandskapet. Anatoliy Glukhovskyy, pastor og regional kontakt for Lausannebevegelsen, hevder religion spiller en sentral rolle i konflikten.
– Russland fører « hellig krig» mot en ugudelig, vestlig kirke som i følge propagandaen har forkastet kristne verdier og familien som institusjon, sa han til Dagen nylig.
– Russiske kristne tror mer på propagandaen enn de tror på sine ukrainske brødre og søstre, hevder den ukrainske journalistlederen Ruslan Kukharkchuk.
Dette er noe av bakteppet når russiske og ukrainske ledere for ortodokse, katolske og protestantiske kirker møtes til dialogkonferanse i Oslo denne uken.
– Virkelighetsforståelsen er svært forskjellig i øst og vest. Dette gjelder også i kirkene, sa bibelmisjonsleder Bernt Greger Olsen til Dagen, da det ble kjent at Bibelselskapet skulle være vertskap for den kirkelige dialogkonferansen.
Han uttrykte samtidig stor tro på at kirkene kan forene Ukraina på tvers av politisk uenighet. Kirkene er blant de sterkeste aktørene i det sivile samfunnet i Ukraina.
Annonse
Driver konflikten
PRIOs Pavel K. Baev mener at selv russiske myndigheter er blitt overrasket over propagandaens veldige kraft.
– Det russiske lederskapet er vant til at opinionen kan manipuleres, men nå er propagandaen ikke lenger bare et instrument i makthavernes hender. Den er blitt en politisk kraft i seg selv som tilspisser konflikten og driver den fremover.
– I en slik situasjon blir det lite rom for nyanser og sunn fornuft. Og langt mindre rom for å uttrykke respekt og gjensidig forståelse. Opposisjonelle blir stemplet som forrædere og vestlige agenter. Det blir skamfullt, ja enda til svikefullt, å trekke seg tilbake.
Fascist-spøkelse
Når Kreml anklager Kiev-regjeringen for å gi spillerom for fascister, mener Ekeløve-Slydal at dette gir dyp gjenklang i den russiske befolkningen.
– Etter 2. verdenskrig ble det skapt et bilde av Russland som landet som kjemper mot fascismen. Å dra frem fascist-spøkelset er et svært effektivt virkemiddel.
Også på ukrainsk side ser man propaganda.
Annonse
– Media er en viktig brikke i konflikthåndteringen på begge sider. Det er en kamp om virkelighetsforståelsen, slår Gunnar M. Ekeløve-Slydal fast. Han mener likevel at det er større mediemangfold på ukrainsk side.
– I Ukraina blir myndighetene kritisert og utfordret av mediene. I Russland er det langt færre frie medier, og de er under sterkt press.
Treffer folks misnøye
Pavel K. Baev er selv russer og husker godt Sovjet-propagandaen.
– Den gangen tok folk propagandaen med en klype salt. I dag tror folk på propagandaen.
– De siste årene av Sovjet-regimet var propagandaen faktisk ganske kjedelig. Den hadde overlevd seg selv og hadde mistet sin overbevisende kraft.
– Hvordan kan folk tro på propaganda i dag når alternativ informasjon bare er noen tastetrykk unna?
– Saken er at propagandaen treffer det folk ønsker å tro. Som for eksempel når folk er bekymret for den økonomiske situasjonen, og propagandaen sier at det er Vestens skyld. Når propagandaen treffer reell frustrasjon, blir den svært effektiv. Den gir deg svaret på all din misnøye, sier Baev.
Annonse
Også Gunnar M. Ekeløve-Slydal har inntrykk av at mange tror på propagandaen. Han er likevel ikke overbevist om at Putins politikk har så overveldende støtte som meningsmålingene viser.
– Vi vet ikke om den enorme oppslutningen er helt reell. Jeg har snakket med kollegaer som mener at man faktisk er tilbake i en situasjon der folk ikke svarer helt ærlig når de blir spurt om slike sensitive spørsmål.
– Det er nok en viss porsjon frykt, konstaterer han.
