Prost har tro på seier for afghansk familie
Den afghanske familien som har vært i kirkeasyl siden 2018 har fått saken sin behandlet i lagmannsretten.
«Hentet ut familie fra kirkeasyl» og «Politiet aksjonerte mot familie i kirkeasyl på Fitjar» var blant overskriftene i norske medier 23. februar 2018.
En afghansk familie på fem lå og sov i menighetslokalet Betania på Fitjar da politiet tok seg inn i bygget rundt seks om morgenen. Foreldre og tre barn ble hentet ut. Aksjonen mot familien utløste sterke reaksjoner og førte til debatt om kirkeasyl i Norge.
Annonse
Gikk i ny kirkeasyl
Etter pågripelsen ble familiens utsendelse stoppet flere ganger. I mars samme år gikk de på nytt kirkeasyl, denne gangen i Hønefoss kirke. Der har de vært de siste årene i påvente på å få sin sak behandlet på nytt.
Familien skal ha konvertert til kristendommen, og frykter derfor forfølgelse hvis de reiser tilbake til Afghanistan. I tingretten opprettet UNE sitt avslag om asyl. Forrige uke ble saken på nytt behandlet i Borgarting lagmannsrett.
Kristin Moen Saxegaard er prost i Ringerike og har vært tett på familien de siste årene.
– Jeg har kontor i kirken så sånn sett har jeg vært sammen med dem omtrent daglig, sier Saxegaard.
Prosten har hjulpet familien med forberedelsene til ankesaken og vitnet selv onsdag. Hun sier det har vært krevende for familien å være i retten.
– De har vært en påkjenning å vente på å få saken behandlet, og en anstrengelse å gjennomføre. Men de er glade for å ha fått forklart seg ordentlig i saken, Samtidig er det frustrerende at de blir tillagt generelle påstander om afghaneres manglende troverdighet. Samme hva de sier så blir det tolket som pynting på sannheten og ikke som en oppklaring, sier hun.
– Store forventninger
Annonse
Rettens kjennelse er ventet å komme om noen uker. Saxegaard sier hun har forventninger.
– Etter mitt skjønn er saken blitt veldig grundig belyst. Både asylhistorie, konvertering og det humanitære grunnlaget for ett av barna. Jeg er av en klar oppfatning om at det eneste rette er at det må gå veien, selv om jeg ikke fikk inntrykk av at UNE endret mening underveis i rettssaken, sier hun.
Før rettssaken begynte sa Saxegaard til Vårt Land at hun opplever at fagpersoner som henne ikke blir hørt av UNE i konvertitt-saker. Fem dager i retten har ikke endret denne oppfatningen.
– Gjennom rettsaken har vi fått bekreftet at UNE ikke benytter religionsfaglig kompetanse når de behandler konverteringssaker, og at de ikke tar hensyn til trossamfunnenes egen forståelse av hvordan tro bekreftes.
Ifølge Saxegaard blir prester som henne sett på som inhabile vitner fordi de er for tett på familien.
– Samtidig er det slik at man ikke kan dokumentere om mennesker har en sann tro hvis ikke man kjenner dem og ser hvordan de lever sin tro i praksis. Det holder ikke å ha en logisk refleksjon rundt det som UNE ber om. For å vurdere tro må man nødvendigvis være tett på over noe tid.
Da hun vitnet ble hun ikke stilt noen spørsmål knyttet til den Afghanske familiens trosliv.
– Nei, de etterspør deres refleksjon men ikke deres praksis, sier Saxegaard. Dette gjelder til og med barna og deres tro. Det forventes at også barna skal kunne reflektere over egen tro for at de kan regnes som kristne. Dette går på tvers av et kristent syn på barnet og hvordan barnets tro skal forstås, sier hun.
Annonse
Familien er fortsatt i kirkeasyl i Hønefoss kirke i påvente av rettsavgjørelsen.
– Alvorlige konsekvenser
Ingun Halle, avdelingsleder i UNE, skriver i en e-post til Dagen at UNE ikke har noen spesielle kommentarer til rettsprosessen forrige uke.
– Kristne ledere og teologer har lite tillit til UNE og deres saksbehandling. Hva tenker dere om det?
– UNE gir beskyttelse til de som trenger det, og afghanere som genuint har konvertert til kristendommen, får beskyttelse. Å ta feil i slike saker kan få alvorlige konsekvenser, og det er noe vi tar på stort alvor. Derfor går vi grundig til verks i disse sakene, sier Halle.
– Hva må til for at UNE skal regne en konvertering som sannsynlig?
– Det er mange faktorer som spiller inn. Vi legger stor vekt på refleksjon rundt konverteringen, altså hvorfor personen har valgt å frafalle islam og bli kristen. Hvilke tanker han eller hun har gjort seg om konsekvensene av konverteringen, er også viktig. Dette er personer som vanligvis må kutte all kontakt med familie og nettverk fordi konvertering ikke er akseptert. Andre faktorer som spiller inn, er klagerens generelle troverdighet, familiebakgrunn, aktivitet i menigheten og uttalelser fra personer i menigheten. Det er de samlede opplysningene og bevisene i hele saken som avgjør om konverteringen er tilstrekkelig sannsynlig.
Forrige uke skrev Dagen at Justis- og beredskapsdepartementet sendte et forslag om endringer i utlendingsforskriften ut på høring. Regjeringen ønsker å styrke retten til nemndsmøte-behandling med personlig fremmøte i saker om religiøs konvertering.
Annonse
Dette får ikke betydning i den afghanske familiens sak siden den er flere år gammel og allerede inne i rettssystemet.
