Protestanter og katolikker går sammen for å be fram et benediktinsk kloster
Pinsevenner, baptister, folkekirkefolk – og ikke minst – katolikker går nå sammen i en venneforening for å føre klosterplanene på Selja et steg nærmere realisering.
Publisert
Sist oppdatert
For ni år siden tok Ragnhild Helena Aadland Høen og familien et stort steg i tro. De solgte familiens bosted i Bergen for å få råd til å kjøpe klostertomt på den hellige øya i havgapet like sør for Stad.
– Vi var tre katolske familier som kjøpte Tunold-gården sammen, for å sikre jord til en fremtidig klosteretablering på Selja, forklarer Aadland Høen.
Annonse
Allerede på 1920-tallet ville Sigrid Undset kjøpe denne gården, men antikatolske holdninger lokalt satte en stopper for drømmen den gangen.
Nå er altså gården på katolske hender, men fortsatt gjenstår den viktigste delen av prosjektet: nemlig å få munker eller nonner til å forplikte seg til å bo og drive kloster på tomten. Aller helst benediktinere.
– Benediktinerne var av avgjørende betydning for Selja og Norge i fortiden, og det er vår overbevisning at de også vil være det i fremtiden, sier Aadland Høen, som også bor på gården i sommerferien.
Stiftet på festen for sta. Sunniva
Den 8. juli, på selve festdagen for sta. Sunniva og seljemennene, ble foreningen «Venner av Selja klostergård» stiftet.
Foreningens motto er det samme som benediktinerordenen bruker: «Ora et labora» – «be og arbeid», og formålet er å be og arbeide for Norges omvendelse. Formålsparagrafen deler venneforeningens oppdrag i to deler:
1.Gjennom at den hellige øya Selja igjen blir et bønnested som samler alle kristne i Norge og styrker den kristne enheten i Kristus.
2. Gjennom at benediktinerordenen, Ordo Sancti Benedicti (O.S.B), igjen vender tilbake til klosterøya Selja.
Annonse
I tilknytning til punkt to heter det at foreningen aktivt skal «understøtte rekrutteringen av benediktinermunker og hjelpe til med å bruke og ta vare på Selja klostergård fram til klosteret blir etablert».
Aktiviteter som nevnes for å oppnå disse målene er blant annet:
- Å være pådrivere for å styrke Selja som bønnested og pilegrimsmål
- Organisere bønn og retretter på Selja klostergård
- Ta imot pilegrimer til Selja
- Styrke feiringen av seljumannamessen på Selja
- Oppmuntre og inspirere til nasjonal og internasjonal forbønn for klosteretableringen
Baptistpastor vil tenne bønneflamme på ny
Selv om det er et romersk-katolsk kloster som er siktemålet, vil foreningen jobbe for at prosjektet skal være alle kristnes, og ikke bare katolikkenes. Klosterideen hadde et økumenisk utgangspunkt allerede for 25 år, forklarer Aadland Høen.
– Jeg ble kalt inn i det fra Selje og fra de protestantiske kristne på Vestlandet som helt siden 1997 hadde bedt og arbeidet med dette målet for øyet: At det skal komme et nytt, ekte kloster på Selja, sier Aadland Høen.
En av ikke-katolikkene som fredag gikk inn i styret for venneforeningen er baptistpastor Bjørn Olav Hansen.
– Planene om å reise et nytt kloster på Selja er veldig spennende. Det dreier seg om Norges eldste kristne røtter. Jeg har også fulgt Ragnhilds arbeid over flere år, og setter stor pris på visjonen hennes og på det mennesket hun er, sier Hansen.
Annonse
– Hva er ditt håp for venneforeningen?
– Håper mitt er at det skal munne ut i et nytt benediktinsk kloster. Og at bønneflammen som har vært der i så mange år, skal tennes på ny. At det skal bli et bønnealter for Norge, sier han.
Aadland Høen går inn som styreleder i foreningen, mens en pinsevenn er nestleder. Det er Sofia Bruno, tidligere misjonær og pastor i Kirken i Dalen. Prest i Den norske kirke, Beate Osdal, er også med i styret. Pater Egil Mogstad, Mathias Bruno Ledum og Francesca Bleken er katolske styremedlemmer.
