Prøverørsbarn og deres mødre skal under lupen

Til sammen er det født rundt 40.000 barn – over 10.000 av dem tvillinger – i Norge ved hjelp av assistert befruktning. Likevel er lite sikkert eller kjent om hvordan dette slår ut på mors og barns helse.

– Siden stadig flere blir født ved hjelp av assistert befruktning, er det veldig viktig at vi forsker på at det er trygt for dem som går gjennom det, sier Per Magnus, fagdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI) og leder av Senter for fruktbarhet og helse, til NTB.

Det nyåpnede senteret har tilgang til data fra forskjellige helseregistre og helseundersøkelser ved fødselsregisteret, slik at de får et mye større grunnlag enn de få og små undersøkelsene som er gjort tidligere. Bare i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) er det registrert og fulgt opp rundt to tusen prøverørsbarn.

Resultatene av prøverørsstudien vil være klare i 2019.

40-årsjubileum

Fredag er det 40 år siden verdens først embryolog, Jean Purdy, oppdaget at et befruktet egg hadde delt seg i petriskålen. Det var resultat av ti års forsøk, og 25. juli 1978 ble Louise Brown født i England. Hun ble kjent som verdens første prøverørsbarn, til tross for at hun ble unnfanget i petriskålen og ikke i et rør. I 2010 ble prosjektlederen sir Robert Edwards tildelt Nobelprisen i medisin for utviklingen av assistert befruktning.

Debatten raste da metoden kom i bruk, og ifølge nettsiden iNews uttalte Vatikanet at det kunne få alvorlige følger for menneskeheten. I korridorene utenfor fødestuen voktet politimannskaper da Louise ble født, mer enn 60 prøver av babyen ble tatt før faren fikk holde henne for første gang. Opp gjennom årene fikk familien hatbrev og støtteerklæringer. Louise og søsteren, som er verdens 20. prøverørsbarn, fikk begge flere barn uten assistert befruktning.

Ønskebarn

Det første prøverørsbarnet i Norge ble født i 1984, også det ble gjenstand for stor debatt, og siden da har det vær en jevn økning i antall barn. I 2016 kom det mer enn 2.500 prøverørsbarn i Norge.

– De fleste barna som fødes etter kunstig befruktning, går det helt fint med. Men vi ser også økt risiko for enkelte tilstander, blant annet noen sjeldne sykdommer. Vi vet ikke nok om hvorvidt årsaken til dette er den kunstige befruktningen, sier Magnus.

Årsaken til sjeldne sykdommer kan også skyldes biologiske forhold hos mor, som igjen kan ha vært årsak til problemene med å bli gravid.

– Dette skal vi studere nå, sier Magnus.

Leder i foreningen Ønskebarn, Lise Boeck Jakobsen, ønsker velkommen mer kunnskap om assistert befruktning og mulige følger.

– Problemer med unnfangelse er fremdeles tabu i Norge, selv om hvert sjuende par opplever ufrivillig barnløshet. Flere føler skam og skyld eller frykter at de eller barna vil bli møtt med fordommer og stigmatisert, sier hun.

Hun ønsker er bredere behandlingstilbudet i Norge, og at folk må slippe å stå i kø slik en del gjør i dag.

– Norge har en konservativ tilnærming til ufrivillig barnløshet, der debatten handler om kostnader og at det ikke er en menneskerett å få barn. Det er viktig å ikke glemme de samfunnsmessige fordelene ved at det skapes flere familier, sier hun.