Provoserende dokumentarfilm om senaborter

Filmen «Die Dritte Option» (Den tredje mulighet) er skrevet og regissert av østerrikeren Thomas Fürhapter. Han har studert filosofi, film og teater og jobber i dag som filmskaper og videoartist.

Filmen inngår i et eget dokumentarfilmprogram under årets kortfilmfestival, som er nummer 40 i rekken.

Ifølge en pressemelding fra arrangøren har de i jubileumsåret lagt vekt på å presentere en rekke spesialprogrammer om teknologiens utfordringer. Ny teknologi har skapt en ny virkelighet med dilemmaer som krever nye samtaler om moral og etikk, heter det i festivalprogrammet.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Provokativ og nøktern

Katalogdirektør for Kortfilmfestivalen, Olav Guldbrandsen, skriver blant annet følgende i sin presentasjon av filmen:

– Vi møter et par som i en provokativ, nøktern tone gir oss sine refleksjoner rundt deres erfaring med å avslutte livet til sitt barn i sjette svangerskapsmåned. Fürhapters første lange dokumentar er sylskarp hva gjelder hans nøye utvalgte bilder.

– De kombineres med dialoger og replikker som får deg til å frykte hvor langt vitenskapen, og vi som samfunnsborgere og individer, er villige til å gå for å oppnå et samfunn uten skavanker.

Tankevekkende

Dagen har sett filmen, men lyktes ikke i forsøket på å få et intervju med regissøren. Men slik han har bygget opp dokumentaren, ved å bruke en lang rekke mennesker som hver på sin måte bringer fram ulike påstander og spissformuleringer, skaper østerrikeren et ny form for innlegg i en allerede kjent og pågående debatt.

Her er noen av filmens provoserende og krasse uttalelser:

– Funksjonshemmede og normale kan ikke eksistere uten den andre.

– Det som skremmer oss med funksjonshemninger er at de holder opp et speil for oss og vi blir minnet om vår egen utilstrekkelighet og sårbarhet og til slutt vår egen død.

– Forskjellen mellom den nazistiske rasehygienen og dagens praksis er at de den gangen drepte de som var født. Nå setter man inn tiltak tidligere og dreper fostre før de blir født. Men det som har overlevd er hierarkiet blant individene.

– Lidelse er det sterkeste argumentet i debatten rundt funksjonshemninger. Funksjonshemninger blir nesten alltid forbundet med lidelse. Og da kommer dødshjelpen inn. Det handler om å fri dem fra lidelse. Å drepe dem er å gjøre dem en tjeneste. Livet deres er miserabelt, både fra deres eget og vårt perspektiv. Men ingen kan fullt ut forstå et annet individ.

– I Bibelen heter det at «Du skal ikke drepe». Men dersom drap forbedrer liv et blir det sett på som legitimt.

– Mellom 75 og 80 prosent av alle gravide benytter seg av tilbudet om fosterdiagnostikk.

– Nesten alle kvinner tar abort etter påvist abnormalitet ved fosteret.

– Fostermedisin er den eneste formen for medisin der drap er tillatt.

– Ethvert barn eller voksen risikerer å bli funksjonshemmet som følge av ulykke eller sykdom. Bare 2-3 prosent får påvist funksjonshemning på fosterstadiet. Likevel fortsetter vi med full screening av alle fostre.

– Prenatal abort er noe helt annet enn selvbestemt abort. Det handler om å velge hva slags barn man vil ha.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.