PST advarer mot flyktning-spionasje
Flukt er ingen garanti for å slippe unna en undertrykkende stat. Forfølgelse på tvers av landegrensene er et økende problem, mener stiftelse. PST peker på Kina og Iran.
Tenk deg at du flykter fra de undertrykkende myndighetene i hjemlandet ditt; at du reiser rundt halve kloden for å finne et trygt sted, bare for å oppleve at du heller ikke der er sikker.
Du kan fremdeles bli truet, kidnappet og drept. Datamaskinen din kan bli hacket. Familien i hjemlandet kan bli straffet, på grunn av deg.
Dette er virkeligheten for stadig flere mennesker på flukt. Forfølgelse på tvers av landegrensene er et stort og økende problem, advarer den amerikanske demokrati- og menneskerettighetsstiftelsen Freedom House i en ny rapport.
Kina og Iran
Også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarte mot flyktningspionasje da de presenterte sin nasjonale trusselvurdering denne uken.
Kina og Iran ble nevnt som stater som bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke flyktninger og dissidenter som oppholder seg i Norge.
«Denne aktiviteten vil de videreføre i 2021. Formålet vil være å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon», skriver PST.
I trusselvurderingen advarer PST mot at autoritære regimer både vil delta på arrangementer, infiltrere forsamlinger og overvåke sosiale medier.
Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), er kjent med problemet.
– Iran driver omfattende overvåkning av flyktninger i Norge, sier han.
Sprer frykt
Martinsen forteller at overvåkningen sprer frykt og gjør at iranere i Norge legger bånd på seg.
– De er redde for å oppleve attentater, slik man har sett eksempler på i Europa og Nord-Irak.
Den danske regjeringen hevdet i 2018, ifølge BT, at iransk etterretningstjeneste hadde spionert mot en liten gruppe eksiliranere og planlagt et politisk mord.
I oktober i 2019 ble en iransk journalist som bodde i Frankrike, kidnappet i Nord-Irak og smuglet til Iran. I desember ble han henrettet for å være kontrarevolusjonær, meldte NTB.
Og i november i fjor kunne NRK fortelle at PST ville utvise en iransk imam fra Norge «av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser». PST mente at Iran bruker moskeer som plattform til å drive etterretning og overvåking.
Redde
Ifølge Jon Ole Martinsen er iranerne redde for at foreldre og andre familiemedlemmer skal få problemer i Iran, hvis de selv stikker seg frem i Norge.
– Iran er særlig opptatt av opposisjonelle miljøer og etniske minoriteter som jobber for selvstyre og løsrivelse, som for eksempel kurdere og ahwahz-arabere, opplyser han og tilføyer at iranske pastorer bekreftet infiltrasjon i menigheter da Noas laget den første «Tro, håp og forfølgelse»-rapporten, om kristne konvertitter fra Iran.
Overvåket etiopere
Når en av verdens ledende eksperter på Etiopia, professor Kjetil Tronvoll, nå forteller at han hetses av etiopiske myndigheter og trues på livet av etiopiere i eksil, mener Jon Ole Martinsen at også dette er et eksempel på forfølgelse på tvers av landegrensene.
– Dette er ikke til å spøke med. Slike trusler skaper alvorlig frykt i eksilmiljøene, sier han.
Bakgrunnen for hetsen mot den norske professoren er blant annet hans analyse av statsminister og nobelprisvinner Abiy Ahmeds militære offensiv mot Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF).
Før Abiy Ahmed kom til makten så NOAS flere eksempler på at etiopiske opposisjonelle ble overvåket i Norge:
– Personer som deltok i demonstrasjoner og møter ble filmet og truet. Enkelte fikk datamaskinene sine infiltrert av spionprogramvare, andre opplevde at familiemedlemmer i hjemlandet fikk gjengjelde.
Martinsen er lettet over at PST de siste årene har inkludert problemet med flyktningspionasje.
– NOAS ser med glede at PST nå setter flyktningspionasje høyere på dagsorden. Vi har tidligere år hatt møter med PST om dette. Flyktninger i Norge opplever dette som reelle trusler.
– Når det foreligger trusler mot enkeltpersoner, bør det etterforskes og følges opp strafferettslig i større grad enn eksilmiljøene opplever i dag. Til nå har vi bare én dom som gjelder flyktningspionasje, sier han.
Versting
I rapporten «Out of Sight, Not Out of Reach», peker Freedom House ut Kina som den absolutte verstingen når det gjelder forfølgelse i eksilmiljøene. Men også Iran, Russland, Rwanda, Saudi-Arabia og Tyrkia utmerker seg negativt.
– Kina driver den mest sofistikerte, verdensomspennende og omfattende forfølgelsen på tvers av landegrensene, hevder organisasjonen og viser hvordan dette blant annet rammer etniske og religiøse minoriteter, politiske motstandere, menneskerettighetsforkjempere og journalister.
Sikkerhetstrussel
Det som for omverdenen kan se ut som tilfeldige drap og kidnappinger, er i virkeligheten en omfattende og ødeleggende trussel mot vår felles frihet og sikkerhet, slår Freedom House fast.
I rapporten identifiserer de 31 stater som står bak handlinger i 79 land. De mener å kunne dokumentere 608 direkte, fysiske angrep siden 2014.
– Og dette er bare toppen av isfjellet, skriver de.
Kina alene skal ha stått bak 214 av de fysiske angrepene.
Angrepene rammer mange flere enn selve offeret. Hvert eneste fysiske angrep får vidtrekkende konsekvenser i eksilmiljøet, understrekes det.
Digital overvåkning
Den digitale utviklingen og økt migrasjon er faktorer som forklarer økningen, ifølge Freedom House.
Moderne teknologi gjør at aktivister i eksilmiljøene har større mulighet til å spille en aktiv rolle i hjemlandet enn før. Men dermed opplever regimene også aktivistene som en større trussel.
Den digitale teknologien blir et tveegget sverd. Den gir ikke bare aktivistene en kanal for å nå hjemlandet. Den gjør også regimene i stand til å overvåke og fortsette undertrykkelsen, samme hvor på kloden en flyktning befinner seg.
– Slik blir journalister, menneskerettighetsforkjempere og politiske aktivister presset til taushet, skriver Freedom House og tilføyer:
– De som våger å fortsette kampen, må ta smertefulle valg: De må gjerne bryte kontakt med familien, de kan bli utstøtt fra miljøene sine og de kan risikere liv og levebrød.
I rapporten understreker Freedom House viktigheten av at stater som driver forfølgelse på tvers av landegrensene, må bli stilt til ansvar.
– Målrettede sanksjoner vil gjøre prisen for å drive slik forfølgelse høyere for det enkelte regime, skriver de.
De formaner også demokratiske stater om å bygge motstandskraft og sette i verk tiltak, slik at det blir vanskeligere for autoritære regimer å manipulere institusjoner og angripe eksilmiljøer.