– Putin er den største lederen i vår tid

– Putin har blitt en slags ny diktator, men han har støtte på meningsmålinger. Han har skapt stabilitet etter Jeltsin, sa Frp-nestor Carl I. Hagen da han tidligere i år talte til Oslo symposium.

Slike positive ord om Russlands sterke mann er ikke hverdagskost i hovedstrømmen av norsk offentlighet. Er den aldrende Hagen i ferd med å tippe over i et vulgær-populistisk minefelt? Eller har den mest kjente nesen i det politiske Norge nok en gang luktet seg frem til en gryende opinionsendring på den norske grasrota når det gjelder Russland?

Feil bilde

Etter kommentarfeltet på dagen.no å dømme kan det se ut til at en del kristne ser lyspunkt ved Putins lederskap. Flere mener at vestlig presse gjennom falske nyheter og ensidighet skaper et sort-hvitt bilde av vår store nabo i øst. Dette til tross for at rapport etter rapport tyder på at Russland de siste tiårene har utviklet seg i sterkt negativ retning når det gjelder både trosfrihet, pressefrihet og frihet til politisk opposisjon. 56 journalister er drept siden 1992, ifølge Comitee to Protect Journalists.

Hanne Nabintu Herland er blant de som tydeligst roser Russlands president for internasjonal realisme, verdikonservativ linje og vennlighet overfor kirken. Hun mener Putin vil bli stående som den fremste lederen i vår tid.

– Man har malt Russland i farger som ikke alltid stemmer med virkeligheten, sier Herland.

– Hva er det med Putin som gjør at en del kristne har et positivt inntrykk av ham?

– Det Putin har maktet er å samle et land som var i fullstendig oppløsning og kaos etter Boris Jeltsin. Han har ryddet betydelig opp i korrupsjonsproblemene og mafiaranet av nasjonens økonomiske verdier, gjenopprettet Russland som en politisk stormakt, gjenoppbygget landet militært og fått kontroll over Sovjetunionens atomarsenal. I sak etter sak har han vunnet utenrikspolitiske seire, mens Obama nå fremstår som USAs verste president noensinne, sier hun.

Tradisjonelle verdier

Herland mener Putins prosjekt med å gjenreise et verdikonservativt Russland står i kontrast til et stadig mer sekulært Vesten.

– Det paradoksale er at vesten beveger seg mot en anti-kristen, intolerant ateistisk tenkning mens Russland går i motsatt retning og styrker sitt historisk kristne kulturgrunnlag.

Herland mener altså at et intolerant Europa innsnevrer religionsfriheten, mens Russland gjør det stikk motsatte.

– Vi har lenge sett at russiske ledere som eksempelvis utenriksminister Sergej Lavrov kraftfullt forsvare de kristne verdiene og betegner den religionsfiendtlige, ekstremsekulære holdningen blant elitene i Europa som svært farlig. Han har en rekke ganger uttrykt bekymring over at kristne forfølges i Europa og behovet for å forsvare våre religiøse og historisk tradisjonelle verdier.

– Putin anklages for å undertrykke sentrale friheter, som pressefrihet, organisasjonsfrihet og politisk opposisjon. Hva tenker du om dette?

– Det er propaganda i både russisk og vestlig presse, der media brukes til å reflektere politiske elitenes perspektiver. Vestlig media fremstår likevel som de største til å undertrykke sentrale friheter.

Hun mener altså at ingen slår Vesten når det gjelder ensidig propaganda.

– Bare se på CNN eller The New York Times. Man viser verden som om det handler om «oss gode» mot «de onde», virkeligheten er jo derimot svært pluralistisk. Vi «later som om» vi har pressefrihet, mens i realiteten er norsk klima betydelig preget av autoritære maktstrukturer i media som nettopp hemmer reell frihet.

Putins vandring

Erik Selle, leder i Partiet De Kristne, mener Putin har hatt en personlig vandring til kirken og dens verdisystem.

– Men er det riktig at han har styrket kirkens posisjon i det russiske samfunnet?

– Putin har klart ønsket å styrke kirkens posisjon i det russiske samfunn. Utfordringen ligger i den russiske kirkes tidvis anstrengte forhold til andre kirkesamfunn. Når det er sagt, er den russisk ortodokse kirke også en del av det store kirke-fellesskap og her ligger det et vindu og potensiale for politisk, kulturell og mellommenneskelig relasjon til Russland.

– Putins politiske prosjekt har vært å rydde opp etter oligark-styret til Jeltsin og samle Russland til en politisk kraft. Samling av politisk makt gir også rom for korrupsjon og maktmisbruk. Vesten må dog gå fra en idealistisk til en realpolitisk utenrikspolitikk. Om Putins prosjekt er vellykket eller ikke avhenger av hvem du spør. Fra norsk side tror jeg det gjenstår å se hvilken vei det går. Vesten må erkjenne at Russland har legitime politiske interesser, og vi bør evne å se ting også fra Russlands side. Man trengte for eksempel ikke være profet for å forutse at Russland ville sikre seg Krim og Sevastopol, hvor deres Svartehavsflåte har hjemhavn.

– Noen mener at Putins styrking av den russisk-ortodokse kirke innebærer en hemming av frie menigheter og misjon. Det pekes også på manglende pressefrihet og knebling av opposisjon. Hva tenker du om dette?

– Det er en bekymring for den nye loven som Russland har vedtatt som begrenser kirker og trossamfunn utenfor Den ortodokse kirke. Russland har selv problemer med islamisme og islamistisk terror og ekspansjon, og det må man forstå i dette bildet. Hvordan det slår ut for vanlige menigheter og trossamfunn gjenstår enda å se. Manglende pressefrihet og knebling av opposisjonen er alltid bekymringsfullt. Norge har sin egen grense til Russland, og vårt forhold til vår nabo i øst har vært gjensidig avklart og respektfullt. Det bør det også være i fortsettelsen. På det kulturelle og mellommenneskelige nivå har det alltid vært gode relasjoner på nordkalotten, og i et lengre historisk perspektiv har Russland og Norge hatt mye interaktiv samhandel og dialog. Det er bra for Norge, sier Selle.

Mindre frihet

Trine Overå Hansen er journalist og kommentator i ukesavisen Norge Idag. Hun var også blant dem som talte på Oslo symposium, men er ikke udelt positiv til Russlands leder.

– Han har jo snakket varmt om kristne verdier, og gått imot homofile ekteskap. Men det viser seg at det blir stadig mindre frihet for evangeliet i Russland.

Hansen viser til at et stort møte med evangelisten Franklin Graham ble avlyst i fjor. Årsaken var ett sett med nye lover, som skal forhindre religiøst motivert terror, men som skaper problemer for russiske kristne utenfor den russisk-ortodokse kirken.

Hansen mener Russland har gått for langt i sin behandling av homofile.

– En ting er å være for ekteskapet mellom mann og kvinne, men de går for langt. Når det gjelder homofile tror vi som kristne på omvendelse, ikke på straff.

Overå Hansen er skremt av mye av det Putins Russland står for. Og hun opplever at Putin bruker den ortodokse kirken.

– Jeg tror han bruker den ortodokse kirken som en del av sitt makthierarki. Han sier noe, men gjør noe annet. Han kan fremstå veldig varm for kristne verdier, men jeg tror vi ser begynnelsen på en innstramming av religionsfriheten i Russland.

Farlig makt

Hans Aage Gravaas er generalsekretær i Stefanusalliansen. Han forteller om økt usikkerhet, ikke minst blant protestantiske kirkesamfunn og organisasjoner med bånd til Vesten.

– De er underlagt restriksjoner som indirekte kommer den russisk-ortodokse kirke til fordel, sier Gravaas med tanke på de nye lovene mot religiøs forkynnelse.

– Lovene er ikke et forsøk på å stramme inn mot kristne grupperinger alene, de retter seg også mot muslimske separatister og mot terrorgrupper. Men de har et nasjonalistisk element der kristne menigheter og kirkesamfunn som har kontakt med Vesten er utsatt, mener Gravaas.

Han mener Putins verdikonservativisme er mangetydig.

– En ting er å ha et klassisk syn på ekteskapet som de fleste kirkesamfunn i verden har, noe annet er å stå i fare for å avskrive homofiles menneskeverd.

Gravaas tror det er viktig å peke på at usunn nasjonalisme innebærer et vern om egne rettigheter som samtidig er veldig problematisk.

– En hegner om egne rettigheter, men begrenser dermed samtidig andres. Slike strømdrag slår ulikt ut. Den russisk-ortodokse kirken blir fort et gissel og en del av maktapparatet. Andre ortodokse søsterkirker, som den i Egypt, er en forfulgt minoritet. I Etiopia har kirken vært på maktapparatets side gjennom hele historien, og der opplever muslimene noe av det som den egyptiske kirke opplever. En slik maktkonsentrasjon skjer nå i Russland, og det må vi kritisere, sier han.