Putin taler med to tunger
Regimet preges fremdeles av et sterkt ønske om kontroll og et snev av religionspanikk, skriver Dagen på lederplass.
Russland viser stor omsorg for OL-deltakernes åndelige liv. Jødiske utøvere er blant dem som skal bli godt ivaretatt. Tolv rabbinere er hyret inn for å ta seg av dem. For sikkerhets skyld behersker rabbinerne både engelsk, fransk, spansk og hebraisk. OL-arrangøren har selvsagt også sørget for at det blir servert kosher-mat i OL-landsbyen.
Russisk-ortodokse kristne har heller ingen grunn til å klage over servicen. Selveste patriarken av Moskva, Kirill, har vært i Sotsji for å velsigne de russiske utøverne i en splitter ny OL-kirke.
Faktisk er over hundre prester, imamer og andre religiøse leder fra de fem største verdensreligionene i sving under OL for å ta seg av de åndelige behovene til utøvere, gjester og tilskuere.
Hadde jeg hatt for vane å bruke hatt, skulle jeg tatt den av for de russiske arrangørene på dette punktet. De sender et viktig signal når de tar folks tro på alvor midt i OL-viraken.
Men hadde jeg brukt hatt, hadde jeg kanskje skyndet meg å sette den på igjen når jeg hadde tenkt meg om. Det siste tiåret har nemlig russiske myndigheter vist så altfor tydelig at alles tro ikke er like velkommen.
For de som har fulgt med i norske og internasjonale medier i OL-innspurten, kan det virke som om russiske myndigheters menneskerettighetsbrudd stort sett rammer homofile og en og annen miljøvernforkjemper. Så enkelt er det ikke.
Én ting er rapportene om tvangsflytting av innbyggere og at underbetalte gjestearbeidere har stått for byggingen av OL-anleggene. Det tyder ikke på at regimet har finlest OL-charterets prinsipper om menneskelig verdighet og ikke-diskriminering.
Russland er dessuten et av verdens farligste land for uavhengige journalister. Trusler, trakassering og stadige rettssaker er del av hverdagen. Innskrenkinger i ytrings- og forsamlingsfriheten gjør det vanskelig for folk å engasjere seg i frivillige organisasjoner.
Nylig offentliggjorde anerkjente amerikanske Pew Research Center sin årsrapport om religiøs forfølgelse. Her ble Russland plassert blant de landene som legger strengest statlige restriksjoner på det religiøse livet. Dette rammer ikke bare Jehovas Vitner, muslimer, scientologer og Falun Gong, men også jøder og kristne. Pinsevenner som får kirken revet til tross for at de hadde fått tomt av myndighetene, er ett eksempel. Baptister som stadig blir bøtelagt fordi de møtes uten statlig tillatelse, er et annet.
Arven fra kommunisttiden er trolig en av grunnene til at Russland stikker kjepper i hjulene for de religiøse minoritetene. Regimet preges fremdeles av et sterkt ønske om kontroll og et snev av religionspanikk.
Nasjonalisme er en annen forklaring. Den nasjonale og den religiøse identiteten er tett sammenvevd. En god russer bør helst tilhøre den russisk-ortodokse kirke. Amerikansk UD nevner i sin siste årsrapport om religionsfrihet at russiske myndigheter og «tradisjonelle» religiøse organisasjoner i økende grad har brukt mediene til å piske opp en negativ stemning mot religiøse minoriteter.
Europarådet har uttrykt bekymring over at russiske lover som forbyr ekstremisme er så vagt formulert at de kan ramme nærmest hva som helst. Nyhetstjenesten Forum 18 registrerer at ekstremist-lovene blir brukt til å kneble religiøse og andre grupper som myndighetene misliker. En avdød, katolsk metropolitt, som reddet jøder fra Holocaust, og en bloggende pinsevenn er blant dem som blir beskyldt for ekstremistiske uttalelser.
Russland har et terrorproblem. Bombeangrepene i Volgograd i januar viste dette med all tydlelighet. Å bekjempe terror og ekstremisme med å slå ned på fredelige religiøse grupper, er likevel ikke veien å gå. En slik strategi øker motsetningene heller enn å dempe dem.
I et møte med den russiske sjefsrabbineren Berel Lazar i 2005 sa president Putin at det var viktig at selv de minste gruppene opplevde Russland som sitt hjemland. Han sa også at alle, uansett religion og etnisitet, skulle føle seg trygg på at de ble beskyttet. Dette var kloke ord av Putin. Nå er det på tide at han begynner å leve som han lærer.