– Quasimodo er vårt andre hjem

Quasimodo er et tilbud til unge mennesker som trenger et trygt møtested. En del av dem som kommer bærer med seg en vanskelig og traumatisk historie. Det gjør dem sårbare og utsatte, forteller diakon og prosjektleder Bente Pladsen.

– Mange kommer fra tøffe hjemmeforhold, andre har vært utsatt for mobbing, noen har en diagnose. En fellesnevner er at de føler seg annerledes. Vårt fokus er derfor å skape et miljø der folk kan kjenne seg inkludert og respektert. Og gjennom det formidle Guds kjærlighet og nåde.

Fikk venner

En suksessfaktor i det mangfoldige ungdomsmiljøet er teamet av internasjonale volontører som modellerer ulikhet som noe positiv og attraktivt. Teamet denne våren består av unge voksne fra Nepal, Italia, Ungarn, Filippinene, Eritrea, Slovakia og Norge.

Ilene Myrås (21) er en av veteranene på Quasimodo, eller Q som stedet kalles til daglig.

– Jeg hadde nesten ingen venner da jeg kom hit, nå har jeg en hærskare. Vi som går på Q er nemlig som en stor familie. Dette er vårt andre hjem.

Helt fra 1. klasse på barneskolen ble Ilene mobbet.

– Jeg har ikke hatt den letteste oppveksten, for å si det mildt. Men i 2009 var det en venninne som tok meg med til Q. Her ble jeg møtt med åpne armer. En skikkelig trygg plass. På kaféen fikk jeg de vennene jeg hadde lengtet etter og kunne være meg selv samtidig.

Q–miljøet mistet to ungdommer på Utøya. Etter det har samholdet vært ekstra sterkt, sier Ilene, som også har blitt en kristen etter at hun begynte på Q. Det skjedde på Ten–Oase. Ilene har nå arbeidspraksis på Quasimodo og inngår i teamet som jobber fulltid blant unge i Tønsberg. Målet er å bli barnevernspedagog.

– Jeg har jobbet mye med identitet etter at jeg kom hit for vi lærer mye om det her. Noe av det viktigste jeg har lært er at fortiden ikke skal definere meg. Mine egne og venners erfaringer vil jeg derfor gjerne bruke til noe nyttig, smiler Ilene Myrås.

Gir vennekompetanse

Det var prestene i Domkirken menighet som så potensialet i den tidligere prostebolig–kjelleren. Sammen med Blå Kors, Rotary, kommunen og andre gode støttespillere innredet de kaféen og ansatte Bente Pladsen. Det er tolv år siden.

– Opprinnelig var Quasimodo en klubb for unge under 20, men siden vi har så mange på 20+ med sterk tilknytning til kafèen og som fortsatt er i en sårbar livssituasjon, har vi opphevet aldersgrensen, forteller Pladsen.

Quasimodo har åpent fem ettermiddager i uken. Lørdag er åpningstiden utvidet og i sommerhalvåret står også ulike turer og aktiviteter på programmet. Maten er god, rimelig og en viktig forutsetning for den gode atmosfæren.

– Målet er at alle skal bli tatt godt imot, inkludert dem som har gjort noe dumt eller endatil kriminelt. For mange er nettopp det å få venner en hovedutfordring. De har kanskje blitt mobbet og ikke fått den vennekompetansen de trenger. Derfor legger vi vekt på vennlighet og omsorg. Er du ute etter å bli sett med de rette folka, er ikke dette stedet, men hvis du vil møte noen som bryr seg, er Q midt i blinken, understreker Bente Pladsen.

Tanker om selvmord

– I Quasimodo stiller vi ingen andre krav til dem som kommer enn at de viser hverandre respekt, ikke opptrer truende eller bruker vold, og at de er rusfrie på kafèen. Når det iblant oppstår vanskelige situasjoner, bruker vi dem til å vise andre løsninger enn den som kanskje først faller de impliserte inn.

Mange av brukerne sliter med selvmordstanker.

– En del flotte unge har mistet motet og troen på seg selv. Men i miljø der de opplever seg sett og verdsatt, endres perspektivet og tankegangen. Trygge og varme miljø forhindrer selvmord. Ofte er det ikke så mye som skal til før det snur. Det å ha gode venner betyr særlig mye, sier Pladsen.

Den kristne profilen er tydelig, både ved at alle i staben er kristne og ved at kafè–gjestene inviteres til å delta på Get Focused–festivalen i Tønsberg hver høst og på Ten–Oase hver sommer. Flere brukere har kommet til tro.

– Alt er imidlertid frivillig. Det er også bibelundervisningen vi har hver tirsdag kveld. Mange velger den bort, og det er helt greit, poengterer diakonen.

Ble kristen

Christopher (27) er en av veteranene på Q. Han legger ikke skjul på at oppveksten var vanskelig, med mye mobbing, sorg, depresjoner og få venner. En av årsakene var hans kristne tro.

– Derfor var jeg så glad da jeg fant dette stedet. Det var som å komme hjem. Jeg vil gjerne gjøre noe til gjengjeld, så min oppgave i miljøet er å sørge for at folk har det bra, sier Christopher.

– Det er fantastiske mennesker her. En av dem er Christopher, som jeg kaller broren min. Jeg ble kristen på grunn av ham. På Q er det trygt å være og dessuten ok å være kristen.

Folk bryr seg

Martha Cecilia og Christopher fant at de ville invitere en felles kompis til Q. Phillip (22) forteller selv:

– Jeg kom til Q for første gang for seks uker siden og ble tatt veldig godt imot. Her er det folk som ser og bryr seg – også når jeg sliter. Jeg plages av og til med selvmordstanker, men når de kommer er det veldig godt å ha venner og en tro. Tankene ville blitt for tunge å bære ellers, sier nykommeren.

– Før tenkte jeg at Gud ikke fantes, men nå tror jeg. Nå kan jeg sette meg ned på Slottsfjellet og prate med Gud i stillheten. Der legger jeg av meg lasten. Etterpå er det kanskje bare ti av 100 kilo igjen, smiler Phillip og gir særskilt honnør til diakon Bente og til Eduard i teamet for sin nye livsinnstilling.

Heier på hverandre

Når vi sitter i kaféen oppstår det nærmest en kø av gjester som vil fortelle om hvor mye Quasimodo betyr for dem:

– Før var jeg veldig innadvendt. Nå svarer jeg når noen spør og er til og med opptatt av hvordan andre har det, sier Ryan–André (18).

– Nylig hadde jeg en veldig dårlig uke. Da stilte alle på Q opp. Herlige folk!, erklærer Susann (17).

– Nå er det gått 114 dager siden sist jeg kutta meg, sier Venita (17).

Slik fortsetter det. «Vi er alle forskjellige, men heier hverandre framover», leser vi på kaféens nettside. Ungdommene på Quasimodo vitner om at det er sant.