Raafat (40) skjøt en israeler tre ganger. Det får han lønn for resten av livet
15 år i fengsel og 15.000 hver måned. Ikke norske bistandskroner, sier UD om pengene Raafat al-Qarawi får.
Denne saken ble publisert 15. juni 2021.
-------------
– Jeg skjøt for å drepe.
Fargerike vimpler og palestinske flagg. Det går mot kveld, og landsbyen Ein Qiniya nord-vest for Ramallah er pyntet til fest.
På grunn av avslutningen på ramadan. Men ikke bare derfor.
Etter å ha sonet 15 år i israelsk fengsel, har Raafat al-Qarawi kommet hjem.
– Heldigvis overlevde han. Hvis ikke måtte jeg ha sittet inne resten av livet.
Disponerer norske bistandspenger fritt
Norge, USA og flere europeiske land har kritisert Palestinske selvstyremyndigheters (PA) utbetaling av fangelønn til palestinere som sitter eller har sittet i israelske fengsler. Noen av disse har begått terrorangrep mot sivile israelere.
Norge gir 628,6 millioner i årlig bistand til palestinerne, ifølge Norad, som er direktoratet som skal kvalitetssikre norsk bistand. Mens store deler av midlene er øremerket utdanning, helsevesen og demokratibygging, er 100 millioner direkte budsjettstøtte.
Det vil si at midlene kan disponeres fritt. Denne støtten har flere land kuttet, i frykt for at pengene skal gå til fangelønn.
Det har ikke Norge gjort. Utenriksdepartementet (UD) peker imidlertid på at de har fått forsikringer om at bistanden ikke går til denne ordningen. Det hevder også palestinske myndigheter.
Skjuler fangelønnen i budsjettene
Nå kan Dagen avdekke at:
*Palestinske myndigheter skjuler fangelønnen i budsjettene, slik at den ikke er synlig for giverlandene.
*Enkelte fanger får så mye som 30.000 kroner i måneden, som er langt over gjennomsnittslønnen på Vestbredden.
*Postkontorene har tatt over ansvaret for å utbetale fangelønnen, etter at bankene ble tvunget til å stoppe.
*Palestinske barn lærer om fangelønn på skolen, og halvannet år etter det norske bistandskuttet inneholder pensum fortsatt referanser til martyrdød.
*Palestinske myndigheter er i tillegg klare på at de aldri kommer til å slutte å utbetale fangelønn, og at de heller kutter støtte til utdanning, eldreomsorg og helse.
Får lønn resten av livet
Al-Qarawi kan derfor være sikker på å få lønn resten av livet for det han gjorde da han var 19 år gammel.
For han var kun 19 da han fikk tak i en pistol, dro til en omkjøringsvei ved bosetningen Psagot øst for Ramallah og trakk av.
Først en gang. Så en gang til. Og så igjen.
– Ikke forskjell på bosettere og soldater
– Jeg stod langs veien, og han kom kjørende i bil.
Al-Qarawi peker ut i stuen. På veggen som er tre-fire meter fra ham.
Bilen fortsatte å kjøre, og det var først etterpå at han ble klar over at den israelske mannen var skadd.
– Jeg husker ikke hvordan han så ut, sier al-Qarawi.
Men han husker alt det andre.
Det var under den andre intifadaen, det palestinske opprøret som startet høsten 2000, og al-Qarawi var medlem av Al-aqsa-brigadene, en militær fløy med bånd til styringspartiet Fatah.
Og så var det første gang han skjøt noen.
– Første og siste gang, sier han.
– Du skjøt en sivil israeler?
– Siden Israel dreper og angriper sivile palestinere, gjør vi det samme. Det er ikke forskjell på bosettere og soldater. Begge tar fra oss landet vårt med makt.
Sier han ikke visste om lønnen
Da al-Qarawi ble arrestert i 2006 ble han dømt til 18 års fengsel, hvorav tre av årene var betinget.
Det får Dagen bekreftet av israelske myndigheter, som ikke vil gi ut opplysninger om mannen som ble skutt.
Det er lengden på fengselsstraffen som avgjør hvor mye palestinske fanger får. 15 år gir 6.000 shekel i måneden, ifølge palestinske myndigheters offisielle oversikt.
Det tilsvarer rundt 15.000 norske kroner, og er langt over gjennomsnittslønnen på Vestbredden. I tillegg varer lønnen livet ut når fengselsstraffen er på over fem år.
Al-Qarawi bekrefter beløpet overfor Dagen.
– Visste du at du ville få betalt da du trakk av?
– Nei.
– Oppmuntrer ikke til terror
Han tenner seg en røyk. Gardinene er for, slik at lyset fra gatelyktene ikke slipper inn.
Men det gjør fredagsbønnen fra moskeen like ved.
– Pengene vi får fra myndighetene er ikke for å oppmuntre til terror, men for å hjelpe familiene, sier al-Qarawi.
– Men tror du at det kan bidra til å motivere noen?
– Våre problemer er ikke til å holde ut. Vi vil fortsette å kjempe og stå imot enten vi får penger eller ikke.
– Økonomi ikke motivasjonsfaktor
– Det er sannsynlig at pengene ikke er motivasjonen. Helt klart.
Det sier Dag Henrik Tuastad, som er førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.
Han viser til en undersøkelse om knivangrepene mot israelere som fant sted i 2016 og 2017.
– Ifølge denne var det tre motivasjonsfaktorer som gikk igjen. Manglende tilstedeværelse av palestinske myndigheter, ønske om hevn og sosial imitasjon.
Sosial imitasjon er når noen begår angrep etter å ha blitt inspirert av andre, forklarer Tuastad.
– Så økonomi var veldig fraværende som motivasjonsfaktor. Det fantes det kun enkelttilfeller av.
Han er imidlertid klar på at 5.000, 6.000 og 7.000 shekel er mye mer enn gjennomsnittslønnen på Vestbredden, som er på mellom 1.500 og 2.000 shekel, ifølge det palestinske statistikkbyrået.
– Det er ofte slik i palestinske familier at man har kollektiv økonomi. Om den som sitter i fengsel er den eneste i familien med en inntekt, blir denne lønnen spesielt viktig, sier Tuastad.
Peker på sinne og raseri
– Er det rart at det ikke er en større motivasjonsfaktor, når lønnen er såpass høy?
– På Vestbredden er det et sikkerhetsnett i form av bistand som gjør at den økonomiske desperasjonen er mye mindre enn på Gazastripen. Det har blitt pekt på som grunnen til at det ikke har vært et nytt palestinsk opprør. At et familiemedlem skal sitte i fengsel i 20 år eller eventuelt bli drept for at levestandarden skal bli litt bedre, veier ikke opp for sorgen.
– Kan lønnen gjøre det enklere for palestinere å begå angrep mot israelere fordi de ikke trenger å uroe seg for om familien klarer seg økonomisk når de sitter inne?
– Som nevnt kan ikke det utelukkes i enkelttilfeller. Men mange som begår angrep er i en emosjonell tilstand, og da er det sinne eller raseri som ligger bak, ikke økonomisk kalkulasjon.
– Tabu å mene at fanger fortjener å sitte inne
Tuastad er likevel klar på at fanger har høy status i det palestinske samfunnet.
– Det palestinske samfunnet er veldig familiebasert. Når noen sitter i fengsel føles det som om det rammer hele lokalsamfunnet. Det er veldig tabu å mene at fanger fortjener å sitte inne. Man ser gjerne på dem som noen som har ofret seg for noe større. Lokalsamfunnet er veldig opptatt av å hjelpe, nesten som man ville ha gjort om det var snakk om syk person.
Han tror ikke det ville ha vært populært om palestinske myndigheter avviklet ordningen.
– Jeg tror kanskje den blir tatt litt for gitt nå, men at myndighetene nok vil miste popularitet dersom ordningen avvikles.
– Bør ikke betale voldsutøvere
Det tror også Ibrahim Inbawi. Samfunnsdebattanten og fredsaktivisten er imidlertid en av ytterst få palestinere som har kritisert ordningen offentlig.
– Myndighetene bør ikke betale palestinere som bruker vold. Jeg mener at familiene skal få støtte fordi de er fattige og trenger det, men ikke fordi en i familien begikk et angrep mot israelere.
Inbawi bor opprinnelig i Øst-Jerusalem. Nå fikler han med en bønnelenke i en leilighet i sentrum av Ramallah.
– Det er også sosialdepartementet som bør ta seg av denne gruppen, ikke fangekommisjonen, som betaler ut lønnen i dag. Myndighetene gjør det på denne måten for å sikre popularitet i folket.
Tror norske penger går til fangelønn
Inbawi er tidligere leder i Hand in Hand, en organisasjon med flere tidligere høytstående israelske og palestinske militærledere som jobber for å skape fred mellom de to naboene.
Noen av palestinerne i organisasjonen har også selv sittet i israelske fengsler i en årrekke.
– Mange unge palestinere er arbeidsledige. Uten jobb kan de enkelt plukkes opp av palestinske fraksjoner. Når de ikke har fremtidsutsikter, er det lett å tenke at det hadde vært bedre å sitte i fengsel. Der får de i hvert fall sigaretter og mat, sier Inbawi.
Han kommer også med et stikk til giverland som Norge.
– Det internasjonale samfunnet har en del av ansvaret, fordi pengene som gis til palestinske myndigheter går til å betale ut denne lønnen. I stedet kunne pengene ha gått til utdanning og arbeidsplasser for palestinsk ungdom.
– Du tror penger fra giverland går til fangelønn?
– Absolutt.
Vil ikke stille til intervju
Utenriksdepartementet ønsker ikke å stille til intervju, men fastholder at de har fått forsikringer om at norsk bistand ikke går til palestinske fanger.
Det gjelder også den direkte budsjettstøtten, ifølge departementet. Palestinske myndigheter hevder det samme.
– Brukte lønn på å kjøpe ting i fengslet
Stemmen som holder fredagsbønn i Ein Qiniya hoster. Det samme gjør al-Qarawi.
Han fisker frem mobilen og viser et bilde. En mager og markert mann strammer magemusklene.
– Han likte ikke maten der inne.
Det er moren som snakker. Hun har satt seg i en stol på den andre siden av rommet.
– De gir deg mat for å overleve, men ikke for å bli sterk eller sunn. Vi må også betale for denne maten selv, og den koster, sier al-Qarawi.
Men det var ikke bare mat lønnen gikk til, ifølge palestineren.
– Ser du disse skoene?
Han løfter opp beinet og viser frem et par svarte Adidas.
– De kostet fem ganger så mye i fengslet som de gjør i Ramallah.
– Men du mottar fortsatt lønn selv om du ikke lenger sitter i fengsel?
– Det er ikke som før, at du får etterlønn og kompensasjon for årene du har sittet inne. Nå må tidligere fanger inn i sikkerhetstjenesten eller så får de tildelt en annen stilling i myndighetene.
Vil ikke gi ut prisliste
Det israelske fengselsvesenet Israel Prison Service (IPS) skriver i en e-post til Dagen at innsatte får det de trenger og at de ikke må betale for mat eller andre nødvendige ting selv.
– Og menyen er i tråd med diettkravene fra ernæringseksperter, forskere og helseorganisasjoner, skriver IPS.
Fengselsvesenet ønsker ikke å gi Dagen en oversikt over hva ting koster i fengselsbutikken, men opplyser at den er drevet av en franchisetaker og at vareutvalget og prisene er i henhold til det som ble godkjent i anbudet.
Smuglet sæd ut av fengsel
I løpet av de 15 årene al-Qarawi satt i fengsel, har skjegget hans rukket å bli litt gråere. Men han har også giftet seg, bygget hus og stiftet familie.
– Du fikk barn mens du satt i fengsel?
Al-Qarawi nikker. Han blar gjennom kamerarullen på mobilen.
– Jeg gjorde en avtale med noen som kunne smugle ut sæden min.
Ifølge Middle East Monitor har over 96 palestinske barn blitt til på den måten de siste ti årene.
Og på bildet som lyser opp på skjermen sitter fire av dem på fanget til al-Qarawi. Det han gjorde for 21 år siden, har imidlertid kostet ham mye tid med dem.
– Ville du ha gjort det igjen?
– Jeg tror fortsatt at det jeg gjorde den gangen var det rette. Nå er jeg 40, og situasjonen er annerledes. Hvis jeg kunne ha skrudd tiden tilbake ville jeg ha gjort det igjen. Men i dag ville jeg ikke ha gjort det.
Lærer opp ungdom
Da 40-åringen ble arrestert i 2005, hadde han ikke engang fullført grunnskolen. Han droppet ut for å forsørge familien da faren brakk beinet i en arbeidsulykke.
Og selv om faren ble friskmeldt etter en måneds tid, vendte han aldri tilbake til skolebenken. Ikke før han havnet i fengsel.
Nå er han ikke bare en fri mann. Han har også tatt utdanning og jobber ifølge seg selv med å opplyse ungdom om den palestinske motstandskampen.
– Ville du ha anbefalt en 19-åring å gjøre det du gjorde?
– Absolutt ikke, sier al-Qarawi.
– Men en 19-åring er gammel nok til å ta en slik avgjørelse selv.
Saken er skrevet i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).