Raaum: – Ikke mulig å reservere seg mot liturgisk samarbeid

– Å, så godt å se dere, utbrøt kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum da hun så ut over kirkemøtesalen i Trondheim da kirkemøtet ble åpnet tirsdag ettermiddag.

I sin tale til kirkemøtet tok hun opp spørsmålet om det skal være mulig å reservere seg mot liturgisk samarbeid med kvinnelige prester, en debatt som har blusset opp i høst. Hun var tydelig på at kvinners rett til å utøve prestetjeneste ikke er gjenstand for debatt.

Spørsmålet om man kan reservere seg mot liturgisk samarbeid ligger både på bispemøtets og kirkerådets bord.

– Men jeg fastslår: Likestilling mellom kvinner og menn skal være selvsagt i Den norske kirke. Vi har ulike meninger om flere spørsmål, men en kan ikke som ordinert til prestetjeneste i denne kirken forvente at det skal være enn rett til å ikke samarbeide med andre prester på grunnlag av kjønn. Kvinner og menn har lik rett til alle stillinger i Den norske kirke og det er ingen rett til reservere seg mot liturgisk samarbeid med kolleger, sa Raaum i talen, som du kan lese i sin helhet her.

Preses: – Ingen reservasjonsrett

Også preses Olav Fykse Tveit tok opp kvinneprest-spørsmålet i sin tale til kirkemøtet.

– Det finnes ingen gjeldende ordningen i kirken for reservasjonsrett mot samarbeid mellom prestekollegaer i de oppgavene som tjenesteordningen fastsetter og det som er pålagt av overordnede, sa Fykse Tveit.

Han sa at det er godt mulig for prestene å ha forskjellige meninger.

– Men man kan ikke velge hvordan de skal komme til uttrykk i praksis når man står i en prestetjeneste, sa han.

– Som biskoper har vi sett og hørt at det er flere utfordringer i så måte for kvinner i prestetjeneste i kollegarelasjoner som kan være en hindring for et godt arbeidsmiljø i kirken. Det er også tydelig behov for å klargjøre hvilke forpliktelser man går inn i ved ordinasjon til prestetjeneste med tanke på samarbeid med andre. Dette vil vi ta på alvor i vår praksis, sa Fykse Tveit og informerte om at saken vil ligge på bispemøtets bord neste uke. Målet er å komme med en felles uttalelse og forslag til hvordan det kan «tydeleggjerast best i Den norske kyrkjas ordningar».

– Det handler om å ta imot hverandre med respekt for de vi er og det kall vi har fått sammen, sa Fykse Tveit i talen, som du kan lese i sin helhet her.

Advarte mot polarisert debatt

Kirkerådsleder Raaum tok opp debattklimaet i kirken i sin tale.

– «Det er trist med en kirkerådsleder som ikke snakker om Jesus», sto det i evalueringen av kirkemøtet for et par år siden. Jeg støkk da jeg leste det og gikk da tilbake og talte: Jesus var nevnt 14 ganger i den talen. Jeg måtte spørre: hørte vedkommende hva jeg sa? Og så slo spørsmålet inn: hører jeg hva andre egentlig sier?

Hun sa at man ser tendenser til en hardere og mer polarisert debatt.

– Det å leve med uenighet i kirken, betyr derfor ikke at noen av oss skal presses til taushet, eller at vi ikke skal stå opp for eget syn. Det er lett å snakke om enhet og samhold og fellesskap. Det er ikke fullt så lett når du opplever at et vedtak strider mot alt du tror på eller holder som hellig og gitt. Det er heller ikke lett når du opplever at ditt liv eller din tro nedskrives igjen og igjen. Det er for mange eksempler på respektløs debatt. Men hva er respekt?

Hun sa at man må kunne være rykende uenige, men må lytte til hva den andre sier.

Det er ekstra spenning knyttet til årets kirkemøte, som har to delegasjoner med medlemmer som er valgt på kirkelistene Åpen folkekirke og Bønnelista. Det er særlig spenning rundt ledervalget fredag ettermiddag. Der er det nå tre kandidater: Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum tar gjenvalg. I tillegg stiller Erling Birkedal fra Borg bispedømme og Jo Hedberg fra Bønnelista til valg.

I sin tale tok Raaum opp at det var lavere valgdeltagelse i kirkevalget i fjor enn for fem år siden.

– Kirkerådet er ikke fornøyd med dette, og arbeider videre med ordningene for kirkelige valg. Digital forhåndsstemming er en mulighet. Valgoppslutningen må opp.

Kirkelig organisering

En av de store sakene som ligger på dette kirkemøtets bord er hvordan Den norske kirke i fremtiden skal organiseres. I dag er det to arbeidsgivere i kirken, både kirkelig fellesråd i hver kommune og bispedømmerådene.

Et større utredningsarbeid er i gang, men årets kirkemøte skal ikke gjøre vedtak i saken. Utredningen skal være ferdig i februar neste år. Raaum pekte ikke på en løsning, men understreket at kirken skal være en god arbeidsgiver.

– Ansatte med LHBTI-identitet møtes positivt

Hun viste til at det er laget en større arbeidslivsundersøkelse om arbeidsforholdene blant LHBT-personer i Den norske kirke, som skal presenteres 30. oktober. Men hun tok med resultat fra undersøkelsen:

– Hovedbildet er at ansatte med LHBT-identitet møtes positivt. Over 70 prosent av de ansatte mener det ikke er galt at to av samme kjønn har en seksuell relasjon, sa hun i talen.

– Samtidig viser undersøkelsen også at negative holdninger er utbredt og at de kommer til uttrykk og at det er en belastning å tilhøre en gruppe som hele tiden blir diskutert, at dine kolleger kan stille spørsmålstegn ved din berettigelse som kollega. Risikoen for å møte på negative holdninger på arbeidsplassen er ganske stor. Det stiller store krav til kirken som arbeidsgiver. Når vi får rapporten, vil vi se på alle disse resultatene, slik at vi kan gjør noe med det. Den norske kirke skal være et trygt sted å jobbe, uavhengig av legning, kjønn og kjønnsidentitet.

Anita Apelthun Sæle er delegat på Kirkemøtet for første gang. Hun er valgt inn for Bønnelista, er økonomisjef i ukeavisa Norge I dag og har tidligere sittet på stortinget for KrF.

Dagen treffer henne på vei inn i kirkemøtesalen på åpningsmøtet.

– Foreløpig har jeg vært sammen med Bønnelista og en del fra Nominasjonslisten og hatt det kjekt, sier hun mens hun drikker kaffe.

– Det blir spennende, særlig ledervalg og valg til kirkeråd. Men deretter vet vi hvordan det går.

– Hva mener du?

– Det er klart Åpen folkekirke har en strategi. De har ikke rent flertall, men de har flertall hvis vi andre deler oss. Jeg håper det kommer noen konservative inn i kirkerådet. At noen som er bibeltro, som tror på en hel bibel, kommer inn i styrende organer i kirken. I fortsettelsen må det være mulig å flytte makt fra toppen og nedover i kirken, sier Apelthun Sæle.

Da kirkemøtet var begynt, var hun den andre som tok ordet. Hun fortalte at det hadde vært komplisert for henne som nyvalgt å sette seg inn i årets kirkemøtesaker. Hun etterlyste mer tilgjengelige saksdokumenter hvor det tydelig fremgikk hva som er dagens situasjon og hva nytt som er foreslått.

– Det hadde vært en stort hjelp og vil styrke demokratiet, sa hun.

Ber kirken skaffe fosterforeldre

Skal kirken fortsatt ha «partier» å velge mellom ved kirkevalg?