Raaums tapte slag

Årets kirkemøte er det siste med Kristin Gunleiksrud Raaum (62) som leder.

Hun vil bli husket for å ha kjempet gjennom liturgi for vigsel mellom to av samme kjønn og avskaffet bispedømmenes mulighet til å spørre om samlivsform ved ansettelser.

Med disse reformene har hun skrevet sitt navn inn i norsk kirkehistorie.

Men folkekirkens store utfordringer har hun ikke fått bukt med:

• Andelen kirkemedlemmer har fortsatt å rase nedover i hennes ledertid.

• Prestekrisen truer menighetslivet mange steder.

• Hun etterlater seg en organisasjon med gigantiske underskudd.

Omorganiseringen som kokte vekk i kålen

Våren 2021 ble det lagt fram forslag til en grunnleggende omorganisering av virksomheten i Den norske kirke. Folkekirken har to arbeidsgiverlinjer, en for prestene og en for de andre ansatte. Ordningen har i årtier blitt problematisert. Mange har ment at de to linjene skaper dårlig samhandling og at ordningen i verste fall er både konfliktskapende og lite egnet til å løse konflikter.

På Raaums vakt ble det nedsatt et gedigent utredningsarbeid ledet av Vy-direktør Morten Müller-Nilssen. Mange titalls personer deltok i hovedutvalg og underutvalg.

Sluttrapporten med forslag om interkommunale «prostifellesråd» som felles styringsorgan skapte håp om at den årelange striden omsider kunne komme til en avslutning.

Det gjorde den ikke. I en høringsrunde med 1300 deltakere ble forslagene slaktet. På menighetsnivå var det mange som fryktet at lokal makt ville blitt flyttet oppover, mens prestene var lite lystelige på å bli ledet av byråkrater med stoppeklokke.

Sommeren 2022 måtte Kirkerådets direktør Ingrid Vad Nilsen konkludere at «kirkedemokratiet har talt» og at prostifellesråd ikke var aktuelt.

– En ny kirkelig organisering må ta utgangspunkt i dagens nivåer i kirken: lokalt, regionalt og nasjonalt, sa hun.

Med andre ord: Man er like langt, og kritikere vil hevde at utredningsarbeidet var bortkastet bruk av tid og penger.

I Kirkerådet får Dagen opplyst at arbeidet med utredningen kostet 9,7 millioner kroner. Da har de ikke regnet med alle timene de 1164 soknene landet over har brukt på arbeidet med en ny kirkelig organisering.

Ble ikke kvitt hybrid-valgene

Kristin Gunleiksrud Raaum er riktig nok ikke leder, men reelt sett frontfiguren i Åpen folkekirke. De ønsker et kirkedemokrati og en valgordning med det som enklest kan omtales som rene partier.

Tidligere ble bispedømmeråd og dermed kirkemøtet sammensatt ved at en nominasjonskomité i hvert bispedømme satte opp en liste med kandidater. Listen tok hensyn til geografi, kjønn, alder og teologisk bredde.

For snart ti år siden ble denne ordningen supplert med at andre kirkelige grupperinger kunne melde inn lister.

Bak en slik ordning ligger et ønske om å gjøre kirken mer demokratisk og at velgerne blir bedre i stand til å ta kvalifiserte valg ut fra de ulike grupperingenes programmer og kampsaker. Ordningen har gitt Åpen folkekirke sterk innflytelse i Den norske kirke de siste to valgperiodene.

For Raaum og hennes partifeller har det vært en hjertesak å avskaffe «hybrid-valgene». Men da forslaget om rene partilister kom til votering på kirkemøtet i 2021, ble det nedstemt. Ordningen med nominasjonskomiteer eller såkalte hybrid-valg består.

Ville åpne for ikke-kristne begravelser

Da pandemien brøt ut våren 2020, vedtok biskopene i Den norske kirke en unntaksbestemmelse fra regelen om hva et kirkerom kan brukes til. Man så for seg muligheten for et stort antall døde og anbefalte at ikke-kristne tros- og livssynssamfunn kunne bruke kirker til begravelser der det ikke var tilgang på et annet lokale.

Tre år senere opphevet biskopene vedtaket, men i mellomtiden hadde Kristin Gunleiksrud Raaum startet en debatt som vakte oppsikt.

– Vi forvalter kirkene som nasjonale kulturskatter på vegne av fellesskapet, og da kan det være rimelig at vi er åpne for at også andre kan bruke kirkene, dersom de ønsker det, sa Raaum i radioprogrammet Kompass på P2 i NRK.

Senere ba hun Kirkerådets administrasjon om å komme med et forslag til regelendring.

Saken ble lagt død under biskopenes marsmøte i 2023. Preses Olav Fykse Tveit sa at kirkerommet gjennom sin bruk skal «tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse».

Han mente også at det ville skape et utilbørlig press på menighetene dersom de skulle ta stilling til søknader om begravelser uten kristent innhold.

Dagen etterpå sa Raaum at biskopene hadde gitt en god begrunnelse og at det «i hvert fall ikke» var aktuelt å fremme saken på det påfølgende Kirkemøtet.

Menigheter uten prest

Kirkerådet lanserte på nyåret i 2021 et forslag om at prester og biskoper kunne fortsette i jobben selv om de hadde passert den endelige aldersgrensen på 70 år.

Ifølge rådets nestleder Elin Karin Berg kunne ordningen bli iverksatt allerede samme vår.

Forslaget la opp til at prester over 70 kunne forlenge sitt arbeidsforhold med ett år om gangen fram til fylte 75.

Etter en høringsrunde ble forslaget om 70 pluss-prester nedstemt i kirkerådet allerede i mars 2021. Det ble samtidig vedtatt at det skal jobbes videre med spørsmålet i kirkens arbeidsgiverutvalg (AGU), men et nytt forslag er ikke lansert.

Forslaget hadde sin bakgrunn i prestemangelen, som i løpet av Raaums åtte år som kirkerådsleder er blitt folkekirkens kanskje største utfordring.

NRK meldte for et år siden at hundre prestestillinger på dette tidspunktet stod ledige. De viste også til prognoser som tyder på at tallet kan komme opp i 150 i løpet av 2024.

Siste årsrapport viser at det i 2022 var drøye 1330 årsverk i Den norske kirke. På ett år var nedgangen 4,4 prosent. For noen dager siden kom Kirkerådet med tall som viser at det i fjor ble ordinert flere prester enn på lenge. De nærmeste årene vil vise om dette en trend som vil fortsette.

Demokratisering som kostet flesk

Den norske kirke har mye penger, men på bispedømme- og menighetsnivå blir det hele tiden spinket og spart for å holde budsjettene.

Samtidig valgte Kirkerådet å bruke over 70 millioner kroner på planlegging og gjennomføring av fjorårets kirkevalg.

Å gjøre valget mer tilgjengelig og profesjonelt har vært en av Åpen folkekirkes kampsaker. Raaum har frontet denne utviklingen. Resultatet ble en regning som fikk mange til å steile og spørre om dette var en riktig bruk av midler. Spørsmålene ble ikke mindre kritiske da det viste seg at oppslutningen om kirkevalget endte på godt under ti prosent. Hver stemme hadde dermed en prislapp på 260 kroner.

Raaum selv har sagt at dette ble for dyrt og at framtidens kirkevalg må gjøres enklere og billigere.

Stygge minustall

Kristin Gunleiksrud Raaum avslutter sin lange periode som kirkerådsleder med stygge minustall i regnskapene for Den norske kirke.

Underskuddet for 2023 kan bli 70 millioner, meldte Vårt Land 2. februar. For inneværende år kan det røde tallet kan ende på nærmere 43 millioner. I så fall må folkekirken notere et samlet underskudd på 113 millioner på to år.

Årsaken til de stygge tallene er i hovedsak en sterk økning i pensjonsutgifter. Underskuddene dekkes inn fra egenkapitalen, som ved årsskiftet var på drøye 370 millioner.

Medlemsraset fortsetter

Da Kristin Gunleiksrud Raaum ble kirkerådsleder i 2016, var 72 prosent av landets befolkning medlemmer i Den norske kirke.

I 2022 var andelen sunket til 63,7 prosent. Andre statistikker underbygger en trend hvor kirkens stilling i folket svekkes år for år.

Folkekirkens store frykt er en dåpsprosent under 50. I Raaums ledertid har denne grensen rykket stadig nærmere.

Åpen folkekirke har hatt betydelig kirkemakt de siste åtte årene. I deres program for inneværende år heter det at kirken er åpen for alle og at de vil styrke folks tilhørighet til kirken.

Åpen folkekirke har benyttet sin maktposisjon til å innføre nye ordninger som skal gjøre folkekirken mer demokratisk, åpen og inkluderende, og de har ansatt biskoper som i større grad enn før står for en folkekirkelig tenkning.

Dette har ikke stanset en utvikling hvor den nominelle oppslutningen om Den norske kirke er i sterk tilbakegang.