Ramadan på norsk - og i fotball-VM
I en måned fremover skal verdens sunnimuslimer faste. Hva da med muslimske fotballspillere i VM? Og hvordan faster man mellom soloppgang og solnedgang i Norge, når det er lyst nesten hele døgnet?
Det er fem minutter før norsktimen begynner på Nygård skole i Bergen. Hadji Hezni Muhammed og Ciwan Abdollah prater i gangen. Begge er kurdere fra Syria og har vært i Norge siden 2009 og norskstudenter i ett år.
Ciwan, som er singel, feirer ikke Ramaddan. Det gjør Hadji og kona.
Annonse
– Vi skal faste, men også ha fest med ulike matretter og reise på besøk til hverandre, forteller han.
Sommertid og midnattsol i Norge skaper litt utfordringer. Det har Hadji funnet en grei løsning på:
– Vi har fått beskjed fra moskéen om å bruke samme tid som i Mekka. Det blir en veldig lang dag i Norge ellers.
Algerie går videre i fotball-VM, men verken Hadji eller Ciwan har tro på at de muslimske fotballspillerne faster.
– Men vi heier på Tyskland, presiserer de to med glimt i øyet.
Pragmatisk
Leder for Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, sier det ikke er noe problem for de algeriske spillerne. Islam er løsningsorientert, forteller han.
– Når man driver med idrett på det nivået, er man naturlig nok avhengig av å få is eg nok væske og næring. Derfor finnes det unntak for profesjonelle idrettsutøvere. De som vil kan faste på et annet tidspunkt.
Annonse
Det finnes flere unntak fra regelen.
– Det er også slik at hvis du driver med hardt fysisk arbeid og din familie er avhengig av din inntekt, så kan du faste på et senere tidspunkt. Slik er det ofte i u-land, hvor mange har fysisk arbeid som jobb. Gravide, kronisk syke og barn er heller ikke pålagt å faste.
Afsar forteller at hans egen datter på syv år, ved forrige ramadan var bestemt på å faste.
– Det fikk hun lov til. Men så bel hun sulten midt på dagen og spiste litt. Det er helt greit, ler han.
– Det er ikke så strengt at barna skal tvinges til å faste. De kan prøve litt hvis de vil.
Langt mot nord
Fasten er styrt av solens oppgang og nedgang. Så lenge det er lyst, fastes det. Dette skaper noen utfordringer for muslimer som bor langt mot nord. Enkelte steder går jo ikke solen ned i det hele tatt.
– Vi opererer med «forholdsvis abnormal døgnrytme» og «abnormal døgnrytme». Den siste er den som man har nord for 66 breddegrad. Der har man funnet løsningen ved at muslimer i dette området følger solens gang et annet sted i verden. De følger tiden i Mekka, mens vi i sør følger norsk tid.
Annonse
Dermed kan Afsar og hans trosfeller i Sør-Norge ende opp med å faste i nesten 20 timer. Det er lenge, erkjenner han.
– Jeg er selv veldig glad i kaffe og te. Jeg kjenner suget flere ganger om dagen. Men det er litt av filosofien at man skal kjenne at man faster.
Afsar peker på at selv om fasten i Norge kan bli lang om sommeren, og veldig kort om vinteren, er det andre steder i verden hvor den oppleves hardere.
– Rundt ekvator er det jo veldig varmt. Mann kjenner det mye mer der, når man går i 15 timer uten å drikke i 35 graders varme.
Stemning
Afsar forteller at det er en spesiell stemning rundt ramadan, en stemning man kan sammenligne litt med julestemningen.
– Familiene smales, etter at solen er gått ned. Det lages god mat, man spiser og koser seg. På dagtid fokuserer man på bønn og åndelig utvikling. På kveldstid samles vi i moskeen. Det er en fin tid som jeg liker godt.
Han tror at de fleste muslimer i Norge faster under ramadan.
Annonse
– Med unntak av de som er syke. Sier legen at du ikke bør faste, så er det legens råd som gjelder.
– Fasten er en renselsesperiode, man renser seg både kroppslig og åndelig. Ramadan er velsignelsesmåneden. Det var på denne tiden Koranen ble åpenbart. Så ramadan har en spesiell betydning for muslimer.
Ber for muslimer
Mange kristne sammenhenger, både i Norge og internasjonalt, benytter ramadan til en spesiell bønne-innsats for muslimer.
Organisasjonen Kristent Arbeid Blant Arabere (Kaba) har siden 1992 arrangert bønnekampanjer under ramadan. Også Åpne Dører har et spesielt fokus på den muslimske verden i sin bønnekalender.
Les også: De kristnes bønner og ramadan
Det er flere enn 120.000 personer som er registrert som medlem av et muslimsk trossamfunn i Norge.
Siden 2008 har oppgangen vært på 45 prosent. Dette i følge statistikk fra Statistisk Sentralbyrå.
Annonse
For de andre store religionene er det ikke noen stor endring i samme periode.
