NORGE: På andreplass i internasjonal rangering av 53 land.

Rapport: Norge rangert som nest minst vennlige land

Arbeidsinnvandrere kårer Norge til det nest vanskeligste landet å bosette seg i. – Vi har ganske sære, uskrevne regler her, sier ekspert på norske normer.

Publisert Sist oppdatert

En fersk rapport fra InternNations, et nettsamfunn for arbeidsinnvandrere med 5,3 millioner medlemmer, avslører at Norge kommer på andreplass over hvilke land det er vanskeligst å bosette seg i.

Kun oljenasjonen og Midtøsten-monarkiet Kuwait er rangert høyere.

Undersøkelsen omfatter 53 land.

Halvparten er misfornøyd sosialt

Her er tallene for Norge:

40 prosent mener at lokalbefolkningen er lite vennlige, mot 19 prosent globalt.

67 prosent synes det er vanskelig å få lokale venner, mot 41 prosent globalt.

Halvparten er misfornøyd med sitt sosiale liv, mot 29 prosent globalt. Dette omfatter hvor fornøyde de er med nettverket i sitt nye hjem i Norge.

ILLUSTRASJONSBILDE: Fra boken «Nordmenn uten filter».

Forstår plasseringen

Melissa Rapi flyttet fra Italia til Norge i 2021. Hun har jobbet som servitør og ble nettopp ferdig med en bachelor i bedriftsøkonomi på BI i Oslo.

FERIERER I ALBANIA: I tillegg til å være på ferie, jobber Melissa Rapi som praktikant hos det albanske havnevesenet.

Rapi synes det er rimelig at Norge ble rangert som det nest vanskeligste landet å bosette seg i.

– Jeg forstår hvor tallene kommer fra. Nordmenn er mer sjenerte. Spesielt når det gjelder å ta de første stegene for å bli venner.

Likevel forteller italieneren at hun har klart å skaffe seg norske venner – og har til og med vært på hyttetur.

Treffes gjennom aktiviteter

Den unge kvinnen har lagt merke til hvordan nordmenn ofte venter med å bli venner til de treffes på et konkret arrangement.

– De knytter bånd gjennom en felles aktivitet, eller møtes på fest.

På tross av Norges lave rangeringen på vennlighetsskalaen, har Rapi klart å etablere seg sosialt.

Som student har hun fått hjelp til å skaffe seg et nettverk gjennom organisasjonene på universitetet.

Rapi har bitt seg merke i at nordmenn ikke liker å være frampå, eller spørre om ting.

– De foretrekker at andre viser interesse først. Da åpner de seg.

For broren hennes var det imidlertid vanskeligere enn for henne som BI-student.

– Han flyttet til Norge for å jobbe og hadde ikke tilgang til hverken klasserom eller studentaktiviteter. Det gjorde det vanskeligere å bryte inn i sosiale sirkler.

Fem på topp og bunn

De fem letteste landene å bosette seg i for arbeidsinnvandrere:

1. Costa Rica

2. Mexico

3. Filippinene

4. Indonesia

5. Brasil

De fem vanskeligste landene å bosette seg i for arbeidsinnvandrere:

49. Østerrike

50. Finland

51. Tyskland

52. Norge

53. Kuwait

Lett å etablere seg

Paul Mairo opplever at det er mye å bli vant til i Norge, sammenlignet med Kamerun, hvor han er fra.

– Det er været, de sosiale kodene og språket.

Han er programvareutvikler for Zivid i Oslo og har vært det siden 2021.

PAUL MAIRO: Har lært IT-kunnskapene sine i Kamerun.

Etter å ha fullført en mastergrad som dataingeniør i Kameruns hovedstad, Yaoundé, flyttet han til Norge.

Mairo synes det har vært lett å etablere seg, til tross for Norges rangering. Spesielt i storbyen har ikke språket vært noen utfordring, siden alle kan engelsk.

Det finnes imidlertid flere utfordringer enn språket.

Mairo sier at man ikke kan forvente at nordmenn åpner seg etter det første møtet – da blir man skuffet.

– Jeg vil ikke nødvendigvis beskrive det som vanskelig, men det tar lang tid.

Få, men dype relasjoner

40 prosent mener lokalbefolkningen i Norge er lite vennlige. Mairo er blant de 60 prosentene som mener at nordmenn er vennlige.

– Nordmennene jeg har møtt på min vei har vært usedvanlig vennlige, selv de jeg ikke kjente fra før. Jeg kjøpte en sofa fra Ikea og visste ikke hvordan jeg skulle få den hjem. Et par som så at jeg var forvirret, tilbød seg å hjelpe meg med varebilen sin.

Kameruneren har i likhet med italieneren, skaffet seg en sosial sirkel han er fornøyd med. Han foretrekker få, men dype relasjoner i stedet for mange overfladiske, og dette har han oppnådd.

– Det er dessuten vanskelig å få mange overfladiske venner i Norge.

Ekspert på norske normer

Julien S. Bourrelle er ekspert på norske normer. Han kommer fra Canada, men er bosatt i Norge.

SIVILINGENIØR: Bourrelle er opprinnelig sivilingeniør i astrodynamikk. Hans akademiske karriere har ført ham til mange land, inkludert Norge.

I ti år har han holdt kurs og foredrag om nordmenn for blant annet NATO, Equinor, og Deloitte.

– Vi har ganske sære, uskrevne regler i Norge, sier eksperten til Dagen.

Mange arbeidsinnvandrere opplever at nordmenn ikke er interesserte i å bli kjent med dem, men eksperten forklarer at det ikke stemmer.

Han forteller at nordmenn blir kjent gjennom organiserte aktiviteter og skaper sosiale bobler.

SOSIALE BOBLER: Fra boken «Nordmenn uten filter».

For å forklare forskjellen mellom søreuropeisk og norsk vennlighet, presenterer Bourrelle en fotball- og øl-analogi.

– Hvis du er i Frankrike, Spania eller Italia og treffer en hyggelig gruppe fotballinteresserte, kan du ta en øl med dem.

Men slik er det ikke i Norge.

– Hvis du spiller fotball med noen i Norge, blir du en del av gruppen. For de som ikke spiller fotball, kan det være vanskelig å bli med på det sosiale fellesskapet når fotballgjengen skal ta en øl sammen.

Vanskelig å invitere til middag

Normer-eksperten fra Canada sier det er vanskelig å invitere til en enkel middag i Norge.

– Men hvis man gjør middagen til en konkret aktivitet som vinsmaking, der alle tar med en flaske vin, er det lettere for nordmenn å bli med.

Han har et tydelig råd for de som ønsker å bli del av en norsk boble.

– Involver deg i noe. Dugnad er for eksempel er veldig populært.

Powered by Labrador CMS