Jordanere står æresvakt i Amman den 29. oktober. Landet mottok militærmateriell for over 4,2 millioner kroner fra Norge fra 2002-2009, ifølge en ny rapport. Foto: Muhammad Hamed / Reuters / NTB scanpix

Rapport: – Norsk våpeneksport-politikk bidrar til undertrykkelse

Norges eksport av militærutstyr til autoritære regimer bidrar til at undertrykkelsen fortsetter i flere land, ifølge en ny rapport.

Publisert Sist oppdatert

Praksisen er i strid Stortingets egne intensjoner, mener organisasjonen Changemaker.

I rapporten «Hensynsløs våpeneksport?» gis en oversikt over norsk eksport av militærutstyr til ti land i perioden 2002-2012. Rapporten er skrevet av Einar Tornes på oppdrag fra Changemaker.

– Rapporten viser at det er en manglende politisk kontroll rundt norsk våpeneksport, sier leder i ungdomsorganisasjonen Changemaker, Hanne Sofie Lindahl, til NTB.

Hun viser til at rapporten tar for seg hvordan landene som Norge sender militærutstyr til, bryter grunnleggende menneskerettigheter.

– Vi har et regelverk med intensjon om å forhindre dette, men lever ikke helt opp til intensjonen, mener Lindahl.

– Det viser et tydelig behov for at politikere må ta mer ansvar.

1,5 milliarder

Norge eksporterte militærutstyr til ti autoritære regimer for i alt 1,5 milliarder kroner i perioden 2002-2012, ifølge rapporten.

Disse landene er Bahrain, Egypt, Libya, De forente arabiske emirater, Jordan, Kuwait, Kina, Oman, Qatar og Saudi-Arabia, hvor sistnevnte har vært den største mottakeren.

De tre første landene regnes som mindre relevante for dagens eksportpraksis fordi Norge ikke eksporterer militærutstyr til landene nå.

Militærutstyret som landene har fått fra Norge, er hovedsakelig sambandsutstyr, elektronisk utstyr og våpendeler. Ingen av landene har i tiårsperioden mottatt ammunisjon eller komplette våpen.

Legitimerer regimet

– Rapporten går systematisk gjennom menneskerettighetsbrudd i regimene, sier Lindahl.

Hun mener at når Norge eksporter militærutstyr til landene, er vi med på å legitimere regimet og å øke dets militære kapasitet.

– Det er ikke et rykte en fredsnasjon vil ha på seg, mener Lindahl.

Siden 1997 har Norge hatt et regelverk som sier at forholdene for demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter i de aktuelle områdene skal vurderes når Utenriksdepartementet behandler søknader om lisens for våpeneksport.

Men regelverket er ifølge rapporten «ikke entydig på hvordan hensynet til demokrati og menneskerettigheter skal ivaretas».

Råd

I rapporten heter det videre at en grunn til Stortingets passivitet er manglende evne til å føre kontroll over eksportpraksisen.

Derfor foreslås det å opprette et parlamentarisk råd som kobler politikerne tettere til eksporten og som kan bidra med råd når regelverket skal tolkes.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) eksporterte Norge krigsmateriell for totalt 2,1 milliarder kroner i fjor.

Powered by Labrador CMS