Raymond Bjuland åpner for tre nye år som hovedstyreleder i NLM

Det har stormet rundt Misjonssambandet og hovedstyret de siste to årene.

I august 2020 ble det kjent at ti varslinger var blitt oversendt kontrollkomiteen. Medieoppslag rundt dette skapte mye diskusjon og uro i organisasjonen.

Sluttavtale

10. mai i år kom beskjeden om at Øyvind Åsland måtte gå av som generalsekretær. Hovedstyret og Åsland var da blitt enige om en sluttavtale som innebar hvilken informasjon som kunne formidles ut i det offentlige rom.

Inspirerende og utfordrende

Bjuland brukte tre ord på å beskrive forventningen til oppgaven som hovedstyreformann da han ble valgt i 2018: spennende, utfordrende og inspirerende.

Fire år senere nøyer han seg med to.

Den siste måneden har han deltatt på forbønnshandlinger og misjonærinnvielser i Øygarden vest for Bergen, i Oslo og på Varhaug og på Randaberg på Jæren. Det var innvielse samme søndag på Randaberg og i Sykkylven i Møre og Romsdal. På flere av innvielsene har det vært smekkfulle hus.

Å innvie utsendinger kommer i kategorien inspirerende.

Bjuland snakker varmt om det å tilhøre en kropp som får stå i tjeneste sammen med et felles ønske og mål: å nå verden for Kristus.

Må være utsendt

På samtlige innvielser og forbønnshandlinger har han gledet seg over å lese fra Romerbrevet 10: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst,» etterfulgt av ordene om at «hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Og hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt?»

– I Misjonssambandet har vi folk som er villige til å krysse landegrenser for å forkynne Guds Ord. Det er veldig inspirerende, sier han og legger til at vi ikke må glemme det flotte arbeidet som skjer i Norge.

– Her har vi mange dyktige ansatte og frivillige som gjør en stor innsats for misjonens tjeneste, sier han.

Anerkjenne hverandre

Det andre ordet han vil trekke fram, er ordet «utfordrende».

– Jeg skal ikke dekke over at jeg har opplevd de siste årene som krevende. Pandemi, permitteringer, varslingssaker, bekymringsmeldinger og alle oppslagene i media har bidratt til det. Her tenker jeg det er viktig at vi anerkjenner hverandres opplevelser og behandler hverandre med respekt, særlig i måten vi omtaler hverandre på.

– Hva vil du si har vært det mest positive disse årene?

– Det er at vi er en levende misjonsorganisasjon der mange gjør en utrolig flott jobb. Vi kan være uenige om mye, men limet er verden for Kristus. Det binder oss sammen, uansett hvor vi bor.

«På min vakt»

– Hadde du sagt ja til å være formann om du visste hva som lå foran deg?

– Heldigvis vet vi ikke alt som ligger foran oss. Jeg tenker at jeg må ta de utfordringene som kommer på «min vakt» og forsøke å løse dem på best mulig måte.

– Hva har du lært?

– Det er mye. Om jeg skal trekke fram en ting, så er det de mange vanskelige prosessene der tid har vært en viktig faktor.

– Tid?

– Ja, tid er viktig i møte med vanskelige saker. Det krever tid til å lytte og til å ta de rette avgjørelsene. Hele veien handler det om mennesker der vi må ha respekt og lytte til hverandre.

Døgnet er for kort

På spørsmålet om det er noe han ville håndtert annerledes, svarer Bjuland at han må få ting litt mer på avstand før han kan svare utfyllende på det.

– Noen ganger skulle jeg ha ønsket at døgnet hadde flere timer. Om jeg skulle ta selvkritikk for noe, så må det være måten jeg har møtt misjonsvenner som har ringt og skrevet til meg. Spesielt de som kontakter meg om krevende tema. Jeg har nok ikke maktet å svare alle på en god måte.

Mange har også tatt kontakt for å uttrykke omsorg og komme med støtte-erklæringer.

– Det har gitt meg stor styrke, sier han.

Sårt, men forståelig

I en misjonsspalte i Dagen 1. juni skrev regionleder Olav Vestbøstad at han har kjent på at alle medieoppslagene har vært energitappende. «Tanken om å heller finne seg noe annet å gjøre har mer enn en gang dukket opp,» skriver han.

For Bjuland er det sårt å høre det han skriver, men også forståelig.

– Det han skriver er et uttrykk for at situasjonen i Misjonssambandet preger oss på ulikt vis.

– Hva har hjulpet deg i disse årene til å ha fokus på misjonsoppdraget?

– Det er det jevne arbeidet på bedehuset der misjonen lever gjennom forsamlingens arbeid. Det har vært godt å ha den lokale bedehusforsamlingen på Nærbø, og det har vært godt å holde fokus på misjonsoppdraget.

Professor i matematikk

Etter at han ble hovedstyremann, har han blitt fristilt fra lokale verv.

– Arbeidet i hovedstyret har unektelig tatt mye tid, men der er nok av andre som gjør en kjempejobb på bedehuset.

Bjuland arbeider til daglig som professor i matematikk didaktikk ved Universitetet i Stavanger. Der forsker han på hvordan elever lærer matematikk, hvordan lærere kan videreutvikle undervisningen og hvordan lærerutdanningen best kan ruste studentene for klasserommet.

– I tillegg til familien min, er det arbeidet som professor og engasjementet i Misjonssambandet som gir meg energi.

Han ønsker ikke å si noe om hvor mye tid jobben som hovedstyreformann har tatt, men underveis forteller han at det har blitt mange arbeidsøkter fra klokka 20.00 til 23.00 på kvelden.

– Jobben som professor og hovedstyreformann har vært spesielt krevende når korte svarfrister fra journalister kolliderer med arbeidsoppgavene på jobb, sier han, men understreker at det ikke er unikt for ham.

– Utfordringen ville vært den samme uansett hvilken jobb jeg hadde.

Kritikk

– Du har fått en del kritikk, særlig etter at arbeidsforholdet til Øyvind Åsland ble avsluttet kort tid før generalforsamlingen. Hvordan har du opplevd det?

– Saken er kompleks, og jeg har opplevd det som vanskelig. Nå ønsker jeg å se fremover. Håpet er at generalforsamlingen kan bli et vendepunkt der vi får samlet oss om viktige veivalg fremover.

Vil ikke legge lokk

Bjuland ønsker ikke å legge lokk på diskusjonen som han regner med vil komme opp, men han håper at det blir god tid til å diskutere den nye strategien og organisasjonsstrukturen.

– Håpet er at vi finner en balanse, sier han.

I et intervju med Dagen sa tidsligere hovedstyreleder Lars Gaute Jøssang at de foreslåtte strukturendringene er en av de største sakene Misjonssambandet har behandlet på lang tid. Bjuland støtter ham i det.

– Hvordan synes du prosessen har vært?

– Jeg synes det har vært en ryddig prosess der saken har blitt grundig behandlet og diskutert, både på et ordinært og et ekstraordinært rådsmøte.

Kan være blant de siste

En vesentlig endring i forslaget til ny struktur handler om å erstatte dagens hovedstyre, som kun består av menn, med et sentralstyre der også kvinner kan velges inn. Om dokumentet vedtas, kan Bjuland være blant de siste som sitter i et ordinært hovedstyre.

– Det tenker jeg går helt fint. Det er bra at delegater på generalforsamlingen avgjør denne viktige saken, sier han.

Han håper generalforsamlingen gir god mulighet til å delta i samtaler og å lytte til det misjonsfolket mener og sier.

– Jeg håper på et stort engasjement og ser behovet for å møtes etter en pandemi og krevende varslingssaker.

Aktuelt å fortsette

– Vi trenger en generalforsamling der vi kan møtes, håndhilse og få de gode samtalene. I så måte er Oslo Convention Center et ypperlig sted å samles.

– Er det aktuelt for deg å fortsette som styreformann i neste periode?

– Svaret på det er ja.