Reagerer på bruken av «Herre Gud» i mediene
– Ingen situasjon forsvarer at troen på en hellig Gud blir tråkket på eller misbrukt, mener Nils-Tore Andersen.
«Ikke bruk «Herre Gud» som banneord! oppfordret Nils-Tore Andersen på Facebook denne uken.
Rundt 100 personer har kommentert innlegget, og støtten er unison.
Annonse
«Ditt anliggende er ikke gammeldags eller dumt, Nils-Tore. Det er absolutt på sin plass. Jeg tror at de ansvarlige i NRK har sluttet å bry seg. Direkte sendinger kan selvsagt være vanskelig å sensurere, men de gjør ingen forsøk på å fjerne banning i opptak heller, der hvor det er fullt mulig. Jeg synes også at dette er en trist utvikling», skriver én.
Den tidligere kirkerådslederen opplever ikke at han er moralsk prippen, og han kan lett leve sammen med folk som har en språkbruk langt fra sin egen.
«Men jeg blir lei meg, sint og oppgitt av at det nesten ikke går an å se eller høre på et underholdningsprogram uten at noen roper «Herre Gud!». Ikke som bønn, men som tom frase», skriver han.
– Verre enn å henvise til djevelen
Teologen Bernt Torvild Oftestad kommenterer på Facebook at han synes Andersen berører noe viktig.
– Fra min synsvinkel er det å misbruke Herrens navn verre enn å henvise til djevelen, sier han i en kommentar til Dagen.
Teologen har registrert at «Herre Gud», ikke som bønn men som et kraftuttrykk, har trengt inn i kristne sammenhenger også.
– Det er ikke bra, og det forteller kanskje at vi ikke har respekt for Guds hellighet. Og kanskje har vi ikke respekt for egne ord heller, spør han.
Annonse
– Det nytter ikke
Flere har oppfordret Nils-Tore Andersen til å sende kommentaren til NRK, men det kommer han ikke til å gjøre.
– Det nytter ikke, og jeg tror ikke at en påminnelse fra meg vil ha noen betydning. Mest sannsynlig vil den bare bli lagt i en papirkurv, sier han til Dagen.
Andersen skulle likevel ønske at det ble en folkebevegelse mot utglidningen av språkbruken i mediene.
– Du reagerer spesielt på bruken av «Herre Gud». Har du større aksept for andre banneord?
– Nei, men jeg opplever at bruken av «Herre Gud» har utartet seg. Om man ikke finner ord i øyeblikket, så sier man det.
Andersen har ingen liste over ord som ikke bør sies. Han er først og fremst opptatt av at man bør tenker over språket i aviser, radio og fjernsyn.
– Det gjør vondt
Annonse
En av de som har kommentert innlegget er Turid Narvestad, tidligere journalist. Hun sier i en kommentar til Dagen at hun ble satt ut da hun hørte en programleder i Studio 2 banne på direkten for noen uker siden.
Retningslinjer for banning
Karoline Riise Kristiansen er språksjef i NRK. Hun opplyser til Dagen at språkbruk er noe av det de får flest tilbakemeldinger på og sier at de tar klagene på alvor.
I 2014 utarbeidet statskanalen egne retningslinjer for banning. Der står det blant annet at NRK ønsker at medarbeiderne skal bruke et presist, relevant og inkluderende språk.
Støtende ord skal unngås med mindre det er gode redaksjonelle grunner til det, og man skal særlig unngå banning i innhold for barn.
Banning har flere ganger blitt debattert i kringkastingsrådet, senest i oktober i fjor. Da beklaget NRK at uttrykket «Herre Gud» var blitt brukt i et Newton-program.
– En del av dagligtalen
Kristiansen sier til Dagen at de har stor forståelse for at akkurat det uttrykket kan støte enkelte.
Annonse
Språksjefen tror at seere og lyttere må tåle litt banning, ikke minst i forbindelse med direktesendinger der deltakere og dommerpanel kommer med spontane ytringer. Hun registrerer at banning har blitt mer og mer en del av det daglige språket til folk og at språket har utartet seg i særlig de yngre målgruppene.
– Der ser vi dessverre mange eksempler på det jeg kalle grov banning.
– Jobber med språket vårt
– I retningslinjene står det at medarbeidere i NRK skal føre et godt språk som viser respekt for publikum. Likevel hender det at programledere banner på tv eller radio. Hva gjør dere når det skjer?
– Da tar vi det opp med de det gjelder, de som har ansvaret for produksjonen, for språket i NRK er et redaktøransvar. Vi minner om reglene våre, og der det kan klippes vekk, gjør vi det. Men i direktesituasjoner har vi ingen mulighet til å gjøre noe med det.
– Andersen sier at han ikke kommer til å sende klagen til NRK. Han frykter at det bare havner i en aviskurv. Har han rett i det?
– Nei. Alle tilbakemeldinger vi får bruker vi til å jobbe videre med språket vårt, og det skal være enkelt å finne fram. Klagene kan sendes gjennom publikumsservice og blir videresendt til de som har ansvar.
– I NRKs retningslinjer for banning står det at man skal unngå å bruke støtende ord med mindre det er gode redaksjonelle grunner til det. Hva er en god, redaksjonell grunn til å banne?
Annonse
– Det avgjør redaktørene. Men i en serie som skal skildre et ungdomsmiljø, treffer vi dårlig om vi bruker et språk de ikke kjenner seg igjen i, sier hun.
