Reagerer på debatt om kvoteflyktninger: – Later som at de ikke trenger asyl
Regjeringen krangler om hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta i mot. Diakon kaller debatten nedlatende.
Det ligger an til å bli strid mellom regjeringspartiene og budsjettpartnerne i Frp etter at regjeringen foreslår å ta i mot 3000 kvoteflyktninger i sitt forslag til statsbudsjett for 2021.
Antallet er en videreføring av hva regjeringspartiene og Frp ble enige om under forhandlingene på Granavolden. Likevel blir dette ikke tatt godt i mot hos budsjett-kollega Frp, som nå setter hardt mot hardt.
Annonse
Krever kutt
Nestleder i Frp, Sylvi Listhaug, sa onsdag til NRK at partiet vil kreve kutt i antallet kvoteflyktninger for at Frp kan bli enige med regjeringen om en budsjettavtale.
– Vi kommer til å sette knallharde krav. For oss er alt som har med Granavolden å gjøre historie. Skal de ha med oss på laget, må det bli kutt i bistand og antallet kvoteflyktninger, sa Listhaug.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) forventer på sin side at Frp fortsatt forholder seg til regjeringsplattformen.
– Vi har en regjeringsplattform som også Frp var med på å forhandle frem, og vi legger den til grunn. Det betyr at seirene til KrF og Venstre står fast, på samme måte som seirene til Frp ligger fast, sa Sanner til NRK.
– Nedlatende og kategoriserende
Det er ikke alle som setter pris på politikernes krangling om kvoteflyktninger.
Diakon i Øygarden kyrkjelege fellesråd, Astrid Fylling, har jobbet tett på flyktninger over flere år. Hun mener den norske debatten har havarert.
Annonse
– Jeg synes ofte at disse diskusjonene blir nedlatende og kategoriserende. De later som at dette er mennesker som ikke trenger asyl og at de er en byrde for samfunnet vårt. Noen snakker til og med om at flyktninger ødelegger kulturen vår. Det er ikke riktig å si dette om noen mennesker, sier Fylling som også er medlem i bispedømmerådet i Bjørgvin.
– Tenker du da på den generelle debatten eller enkelte personer og partier?
– Den generelle samfunnsdebatten har blitt veldig svart-hvitt. Noen av dem som kommer til landet vårt, er ikke mors beste barn, men de aller, aller fleste er veldig bra folk. Mange kommer fordi de trenger et bedre liv og har flyktet fra krig, tortur og forferdlige forhold. Som diakon er jeg ikke så glad i polariserte debatter, sier Fylling.
– Betyr enormt mye
Ifølge FN var det 33,8 millioner mennesker på flukt fra sitt eget land ved inngangen av 2020. At det i Norge blir en diskusjon om man kan ta i mot 3000 av dem, reagerer Fylling på.
Hun jobbet selv på et asylmottak i Nord-Norge da asylstrømmen kom i 2015. Her møtte hun blant annet mange flyktninger fra Syria som hadde opplevd å miste alt de eide.
– Hva betyr 3000 flyktninger i den store sammenhengen?
– For de 3000 menneskene det gjelder betyr det enormt mye. De kan endelig føle en trygghet. Jeg mener vi skal prioritere kvoteflyktninger siden sakene deres er ferdig behandlet før de kommer til Norge.
Annonse
– Men i den store sammenhengen er ikke 3000 flyktninger så mye. Jeg mener vi har rom for mange flere hos oss, og jeg tror de norske hjertene har mye plass, konkluderer hun.
Ropstad har troa
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sa til TV 2 tirsdag kveld at han forventer at Frp vil forholde seg til regjeringsplattformen selv om flere i partiet har ytret at de ønsker å redusere antallet.
– Jeg mener det skulle bare mangle når vi er i en situasjon i verden der det er flere flyktninger på flukt enn noen gang. Da må Norge også ta det ansvaret, sa Ropstad til TV 2.
