Reagerer på kutt til bibelskolene: – Kun de rike får råd til å gå på bibelskole

Torsdag ble det kjent at regjeringen vil kutte i støtten til bibelskolene.

Det vekker reaksjoner blant elevene på Bibelskolen Fjellhaug på Sinsen i Oslo.

– Vi er et land som er bygget på kristne verdier. Da bør regjeringen verdsette at man gir opplæring til ungdom i den kristne troen og de verdiene den er bygget på, sier Tollef Skrettingland Roba (20).

– De privilegerte får råd

Håkon Stubberud (18) mener kuttet innebærer at bibelskolene forskjellsbehandles til fordel for folkehøyskolene.

– Da jeg søkte vurderte jeg både folkehøgskole og bibelskole på lik linje. Men man får mer på en bibelskole, for her får du de viktige bibelfagene. Selv om man ofrer noen studiepoeng.

Der folkehøgskolene gir to tilleggspoeng til høyere utdanning, men det gjør ikke bibelskolene. Skolene har flere ganger uttrykt ønske om å gi tilleggspoeng.

– Dersom det kostet mer å gå på bibelskole, kunne det endret valget ditt?

– Jeg hadde nok gått her uansett, men det hadde blitt en større utfordring. For de som står på vippen tror jeg nok at prisøkningen kan gjøre at de velger folkehøgskole i stedet, sier Stubberud.

– Regjeringen sier de ønsker mindre ulikheter mellom folk. Men dette vil bety at de som har mer penger og er mer privilegerte har råd til å gå på bibelskole, mens andre ikke får råd, skyter Roba inn.

Hannah Grøvan (19) er enig.

– Vi går på bibelskole og får velge noe som reflekterer vårt livssyn. Det er det vi ønsker å fordype oss i og bygge livene våre på. Dette vil kunne gjøre at færre kan velge dette, spesielt om de er dårligere stilt, sier Grøvan.

– Fullstendig uventet

Regjeringens kuttforslag ble kjent da finansminister Trygve Slagsvold Vedum la frem statsbudsjettet torsdag i forrige uke.

Rektor ved Bibelskolen Fjellhaug, Jon Georg Fiske, sier kuttet er dramatisk for skolen.

– Dette var fullstendig uventet. Vi prøver å holde kostnadene lave slik at flest mulig elever kan gå på skole hos oss, sier Fiske til Dagen.

Bibelskolen, som eies av Misjonssambandet, hadde dette skoleåret 75 elever. Regjeringens kutt utgjør omtrent én million mindre penger til skolen, opplyser Fiske.

Dette koster det å gå bibelskole

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å redusere tilskuddet til bibelskolene fra 75 prosent av driftskostnadene til 65 prosent. Skolepengene fra elevene kan økes tilsvarende, foreslår kunnskapsdepartementet.

I dag er graden av egenbetaling likevel lavere enn 25 prosent.

– Vi har justert prisene etter det elevene får i lån og stipend fra Lånekassen, slik at det skal være åpent for flest mulig.

I dag koster et år på Fjellhaug fra 23.500 kr til 26.850 kr, avhengig av linjevalg. I tillegg kommer utgifter til kost, losji og reiser.

Krevende å få budsjettet til å gå opp

– Dette er en tid der ting allerede blir mye dyrene og vi tvinges til å justere prisen på grunn av inflasjonen. Når det nå i tillegg kommer et ekstra krav om ekstrabetaling blir det ekstra krevende for oss å få budsjettet til å gå opp, sier Fiske.

– Har dere andre poster hvor disse pengene kan hentes inn?

– Bibelskolene eies av frivillige organisasjoner. Da er det privatpersoner som må gi til skolen. Det er ingen som beriker seg på å drive bibelskole, og vi jobber allerede på lave lønninger.

– Kan dere kutte i reiser eller andre tilbud?

– Vi ønsker å ha et best mulig tilbud som er konkurransedyktig i møte med ungdommer som ønsker et annerledes år etter videregående skole.

Kunnskapsministeren ville ikke møte rektorene

Mandag var Fiske en av en rekke bibelskolerektorer som var til stede da KrFs stortingsgruppe kalte inn friskolene som rammes av kuttene i statsbudsjettet til hastemøte.

Kunnskapsminister Tonje Brenna var også invitert til møtet, men takket nei. Hun begrunnet det med at statsråden har «god dialog med skolene og sektoren», opplyste Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i møtet.

Partileder Olaug Bollestad lovet å kjempe for friskolenes plass fremover.

– Vi tror de er viktige for å utvikle mangfoldet i det norske samfunnet, sier Bollestad.

– Samfunnsbyggende

Geir Wilter, rektor ved OKS Bibelskolen, pekte på at bibelskolene gir verdi til samfunnet blant annet gjennom at folk får troen på seg selv. Han brukte anledningen til å fortelle historier om elever som har valgt å snu om på livet i løpet av bibelskoleåret.

– Jeg skjønner ikke at ikke politikerne forstår at dette ikke er en gjeng som graver seg ned i Bibelen fordi de ikke har annet å gjøre, sier Wilter.

Elisabeth Giske, undervisningsleder ved bibelskolen Substans, er enig

– Vi opplever at bibelskoler har en yrkesrettet hensikt, en samfunnsbyggende hensikt og en dannende hensikt som kommer samfunnet til gode. Gjennom frivillig engasjement, misjonsengasjement og politisk engasjement som formes gjennom det som skjer i et bibelskoleår, sier Giske.

Også Hanne Sørmo Holstad, rektor ved Evangeliesenterets bibelskole, pekte på bibelskolenes samfunnsnytte.

– Flesteparten av våre elever er tidligere rusavhengige og kriminelle. Så mange som 80 prosent av dem blir varig rusfri, og mange går til arbeid innenfor kristne organisasjoner. Vi sparer samfunnet for millioner, og vi tar hånd om dem som samfunnet har gitt opp og gir dem et nytt liv, sier Holstad.