NLM: Misjonærbarn Gunnar Hansen sier han har brukt tjue år av sitt liv på å kjempe mot NLM.

Reagerer på NLMs behandling av varslerne: – Kjenner meg igjen

Misjonærbarn Gunnar Hansen sier at å lese om Misjonssambandets varslingssaker i avisen «vekket traumene til live igjen».

Publisert Sist oppdatert

«Jeg har brukt 20 år av mitt voksne liv på å forsøke og sette søkelys på misjonærbarnas opplevelser. Det har vært en reise hvor ett skritt fram ofte innebærer to tilbake. Og hvor åpne dører ikke nødvendigvis betyr åpne ører», skriver Gunnar Hansen.

Kronikken hans «Stigespillet om misjonærbarna» ble publisert i Dagen fredag.

Der forteller 46-åringen fra Sandnes om sine erfaringer som misjonærbarn på 1980-tallet og trekker linjer til varslingssakene i Misjonssambandet som har preget mediebildet det siste året.

– Hvorfor kommer du med denne kritikken nå?

– Grunnen til at jeg skrev dette nå, er at jeg kjenner meg sånn igjen i måten NLM behandler folk på, sier Hansen.

– Opprører meg

Han mener NLM-ledelsens reaksjon og retorikk mot Endre Stene, misjonærene og andre varslere som har stått fram i mediene er den samme de brukte mot misjonærbarna.

Stene har vært ansatt i ulike leder- og forkynnerstillinger i NLM de siste 20 årene og skrev den første kronikken om kulturen og lederskapet i NLM i august 2020.

– Det opprører meg at de så mange år senere enda ikke har lært å håndtere varslinger. I hvert fall ikke når de konkluderer selv med at alt er bra. Misjonsfolk får en sannhet presentert som ikke er sann, sier han.

– Hva kjente du igjen?

– Holdningen om at «ingenting kan være galt i vår organisasjon» og at man skal ha total blind tiltro til ledelsen i toppen, som nærmest har all makt.

Misjonærbarnas sak

I kronikken forteller Hansen at han ble utsatt for omsorgssvikt og seksuelle overgrep som misjonærbarn på 1980-tallet.

IRIS laget senere en rapport hvor misjonærbarnas sak ble belyst. Der kom det fram at en fjerdedel opplevde tiden på skole i utlandet traumatisk.

«Vi erkjenner at det for noen ble en stor tilleggsbelastning at opplysninger om omsorgssvikt, krenkelser og overgrep ikke fikk en god håndtering, uttalte NLM og NMS i sin skriftlig kommentar til rapporten.

«Vekket traumene»

Hansen beskriver prosessen han var i med NLM i etterkant av dette og kritiserer dem for måten ham og de andre misjonærbarna ble behandlet da de varslet om det som hadde skjedd.

Dagen har sett dokumentasjon på påstandene Hansen kommer med i kronikken.

46-åringen er ikke blant varslerne som har vært i kontakt med varslingsutvalget eller kontrollkomiteen det siste året.

Han har fulgt sakene i mediene og sier at å lese Ottosen og Åsland sine svar til varslere i mediene den siste tiden «vekket traumene til live igjen».

– Det tror jeg ikke at jeg er alene om.

Les hva NLM svarer på kritikken nederst i denne saken.

– Hersketeknikker

Hansen trekker spesielt fram Ottosen sin kronikk mot Endre Stene kalt «Upresist og unyansert om å lede i Misjonssambandet».

Der skriver Ottosen blant annet at Stene «forsøkte å legitimere sin manglende respekt for sakshåndteringen i organisasjonen ved å beskylde ledere for inkompetanse, trakassering, sladder og krenkelser».

– Retorikken til Ottosen hardner for hver dag som går. Denne kronikken er noe av det groveste jeg har sett. Han bruker alle hersketeknikker i boken, som mistenkeliggjøring og å lamme varsleren med anklager. En slik retorikk skremmer folk til taushet. Funker det ikke, så øker han takten og kjører på hardere, mener Hansen.

Kulturelt problem i NLM

En slik menneskebehandling og retorikk har ifølge Hansen fungert for NLM gjennom mange tiår.

– Det ble etablert lenge før Ottosen kom inn, men nå går det ikke lenger. Det har ført til et kulturelt problem i NLM. Det gjør også at jeg stiller meg selv spørsmålet: «Hvor mye drit er under panseret når Ottosen går så hardt ut som han gjør?».

Bryter med verdisett

Hansen mener retorikken fra ledelsen bryter med verdisettet han lærte som barn.

– NLM var mine foreldre da jeg var liten. Der lærte jeg at jeg skulle respektere andre mennesker og vende det andre kinnet til. Den retorikken Ottosen smeller tilbake med er ikke å vende det andre kinnet til i det hele tatt.

Hansen legger til at han er skuffet over misjonsfolket som han opplever sitter stille og ser på.

– Jeg vil ikke være sint på noen

Det er ikke første gang Hansen kritiserer NLM offentlig. Han har en rekke ganger latt seg intervjue av mediene om misjonærbarnas opplevelser.

– Jeg har erfart flere ganger at NLM kommer med et tilsvar der deres hensikt er at misjonsfolket skal lese det og tenke at jeg er en bråkmaker som vil NLM vondt. Så blar de til neste side og ingenting skjer.

Hansen avviser at han er en bråkmaker og sier han ikke har lyst å gå rundt å være sint på NLM.

– Jeg vil ikke være sint på noen. Det har mange ubehagelige konsekvenser når NLMs ledelse tegner fiendebilder av dem som gir dem motstand.

– Bør tas et oppgjør

Hansen mener NLM burde ha erkjent at de ikke klarte å håndtere varsler om seksuelle overgrep fra misjonærbarn. Han mener de burde ha brukt penger på å ansatte noen profesjonelle med kompetanse til å håndtere det.

– De burde ha satt av større ressurser for å rette opp i feilene de har skapt. Da hadde situasjonen roet seg, folk hadde følt seg sett og hørt og gått videre. Det som skjedde med misjonærbarna må bli en del av NLMs offisielle historie.

Hansen mener hovedstyret bør komme på banen og at det bør tas et oppgjør med kulturen i NLM.

– Beklagelig

Espen Ottosen, Øyvind Åsland, Kari Margrethe Solvang og Unndis Bergås har blitt forelagt kritikken Hansen kommer med i sin kronikk og i intervjuet.

«Jeg ønsker ikke å uttale meg angående saken», skriver Bergås i en SMS til Dagen.

Informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen, svarer på vegne av seg selv, Åsland og Solvang.

Han skriver i en e-post at Misjonssambandet ikke offentlig kommenterer «den fortrolige dialogen vi har med enkeltpersoner».

– Men jeg vil understreke at det er svært beklagelig at misjonærbarn har vonde opplevelser og erfaringer fra våre internatskoler. Dette beklaget vi offentlig i 2009 og den beklagelsen står ved lag, skriver han.

«Store ressurser»

Ottosen skriver videre at Misjonssambandet har brukt «store ressurser på å følge opp tidligere misjonærbarn de siste 15 årene».

– Hansen har hevdet offentlig at vi burde betalt ut erstatninger. Helt siden 2009 har vår praksis isteden vært å gi økonomisk støtte blant annet til de som ønsker å besøke misjonsfeltet der de vokste opp og til de som trenger å bearbeide vanskelige opplevelser ved hjelp av fagfolk. Hansen er blant de som har fått slik støtte.

– Del av vår historie

Ifølge informasjonssjefen har Hansen «fremsatt mye offentlig kritikk av Misjonssambandets håndtering av misjonærbarn i mange år».

– I denne tiden har også ledere i Misjonssambandet hatt mye dialog med Hansen. Vi erkjenner at vi ser noe ulikt på ansvaret Misjonssambandet har, både i fortiden og i dag, for misjonærbarn. Men vi enige med Hansen i at fortellingen om misjonærbarna er en del av vår fortid og er derfor er en del av vår historie. Kunnskapen vi har fått i møte med flere misjonærbarn, blant annet fra Hansen, førte til at vi avviklet bruk av internatskoler på våre misjonsfelt.

Retorikk

Til følgende påstand fra Hansen: «– Retorikken til Ottosen hardner for hver dag som går» sier Ottosen:

– Jeg skrev min første artikkel om varslingssakene i Dagen nå i oktober, og det skjedde altså etter at et eksternt varslingsutvalg hadde gjennomgått en rekke saker. Utover dette har jeg bare kommentert styrevalget under generalforsamlingen i avisen Dagen i mai 2021. Så det er vanskelig å forstå påstanden om at retorikken min hardner til for hver dag.

Powered by Labrador CMS