Reagerer på regjeringens KRLE-grep: – Kunnskap om kristendom må ikke utsettes for usikkerhet

I regjeringens forslag til ny opplæringslov ønsker kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) å fjerne reguleringen av KRLE-faget i loven.

I dag er en egen paragraf i loven viet til KRLE-faget, som eneste fag. Nå vil regjeringen i stedet regulere faget i læreplanen på lik linje med andre skolefag.

Det meldte Vårt Land i forrige uke.

Endringsforslaget kommer i tillegg til det utvidede forkynnelsesforbudet i skolen, som Dagen tidligere har omtalt.

Ingen planer om å endre faget

Departementet begrunner fjerningen av KRLE-fagets vern med at faget er et ordinært skolefag, og at dagens opplæringslov ikke setter rammer for noen andre fag.

Endringen kan likevel innebære en justering av læreplanen, heter det i forslaget. En slik endring må i så fall sendes på høring.

KRLE-faget kan miste særskilt vern

Overfor Vårt Land avviser regjeringen at de har planer om å gjøre endringer i KRLE-faget nå.

– Det nye lovforslaget innebærer ikke en endring av KRLE-fagets innhold. Regjeringen har heller ingen planer om å endre KRLE-faget nå, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kjetil Vevle, til Vårt Land.

KrF frykter fremtidige endringer

Det betrygger imidlertid ikke Kjell Ingolf Ropstad, utdanningspolitisk talsperson i KrF.

– Vi mener KRLE-faget skal ha et sterkere vern og forankring. Når det er forankret i loven må det grundigere behandling til, og det blir opp til Stortinget å gjøre endringer. Nå får KRLE-faget lavere status i loven, og enhver regjering kan lettere gjøre justeringer i faget, sier Ropstad til Dagen.

– Hvorfor blir du ikke betrygget når regjeringen sier de ikke vil gjøre endringer i faget?

– Da ville det heller ikke vært noen grunn til å gjøre denne lovendringen. I tillegg registrer jeg at Senterpartiet heller ikke vil garantere at de vil verne om K-en i KRLE-faget.

Han sikter til at Senterpartiet i intervju med Vårt Land ønsker ro om K-en i KRLE-faget, men ikke kan garantere at det ikke vil komme endringer i faget med Senterpartiet i regjering.

Senterpartiet freder ikke K-en i KRLE

– Vi vil ha mindre politisk innblanding i det faglige innholdet. Vi har utfordringer i skolen som handler om helt andre ting, for eksempel gode læremidler oppdatert i tråd med nye læreplaner, sa Marit Knutsdatter Strand (Sp) til Vårt Land onsdag.

– Kan bli kampsak for regjeringen

Ropstad mener KRLE-faget bør ha et sterkere vern i loven enn de andre skolefagene.

– For KrF handler det at faget har en særstilling om de kristne verdiene som landet er bygget på. Det betyr mye for enkeltmennesker, og det må formidles til kommende generasjoner, sier Ropstad til Dagen.

– Kan ikke det ivaretas også uten at KRLE-faget reguleres direkte i loven?

– Det kan selvsagt gjøres, men poenget med en slik forankring i loven er å slippe usikkerhet og stadige omveltninger.

Han mener det særlig er viktig med tanke på nye landsmenn.

– Et perspektiv som mange glemmer er at vi får inn mange innvandrere, og for så vidt også nordmenn, som har mindre forståelse av kristendommens betydning i landets historie. Kunnskap om kristendommen må ikke utsettes for usikkerhet, fordi vi vet at dette fort kan bli en kampsak for en regjering som eventuelt ønsker å ta ned andelen kristendomsundervisning, sier Ropstad.

Motstand fra Høyre

Også Høyre varsler at de vil kjempe for fortsatt lovregulering av KRLE-faget.

– Dersom KRLE-faget ikke lenger er lovforankret, betyr det at den til enhver tid sittende regjering og statsråd kan gjøre endringer i forskriftene som læreplanverket er forankret i, sier Jan Tore Sanner (H) til Vårt Land.

Sanner er saksordfører når opplæringsloven skal behandles i utdanningskomiteen. Han begrunner behovet for særregulering med at KRLE-faget er et politisk stridsspørsmål som bør forankres i Stortinget.

Skal opp i Stortinget i juni

Det er 25 år siden opplæringsloven sist ble endret. Likevel har KRLE-faget gjennomgått en rekke endringer i samme periode.

KRLE avløste RLE-faget i 2015 som et resultat av KrFs samarbeidsavtale med Solberg-regjeringen. K-en ble opprinnelig fjernet i 2008 etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fastslo at kristendom hadde en for dominerende stilling i faget i sin daværende form.

Den nye opplæringsloven skal etter planen behandles i Stortinget 1. juni.

NLA-stipendiat ikke bekymret

På NLA Høgskolen, som utdanner lærere i KRLE-faget, er det imidlertid mindre bekymring å spore.

Stipendiat Dag Øivind Østereng viser til at opplæring i kristendom, religion, livssyn og etikk fortsatt skal ha en egen paragraf i loven.

– Jeg opplever at endringen i seg selv ikke er særlig dramatisk. Jeg ser dette som en slags opprydning i opplæringsloven som har mange sider som ikke egentlig handler om KRLE-faget. Og så noterer jeg meg at det har dukket opp en ny debatt om K-en i KRLE-faget mellom KrF og Senterpartiet.

Han viser også til at opplæringslovens formålsparagraf slår fast at opplæringen skal bygge på «grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon».

– Hva tenker du om at KRLE-faget flyttes til forskrift, slik at fremtidige endringer ikke må opp i Stortinget?

– Så lenge formålsparagrafen er ivaretatt i loven, så ser jeg ikke noe problem i det, sier Østereng.