Reagerer på svar fra misjonsledere
Stig Magne Heitmann mener misjonshistorien er full av eksempler på at kristne ikke alltid er invitert når de går med evangeliet til nye steder.
Drapet på den amerikanske misjonæren John Allen Chau har utløst en heftig debatt om misjon i internasjonale medier. I den forbindelse har Dagen snakket med tre profilerte misjonsledere som alle er enige i at man ikke starter et arbeid i en ny folkegruppe uten å være invitert.
Faglig leder i Åpne Dører, Stig Magne Heitmann, ser behovet for et mer utfyllende svar. Han peker på at misjonshistorien er full av eksempler på at svaret er mer nyansert.
Annonse
– Ingen impulshandling
– Man skal selvfølgelig ha respekt for de man ønsker å nå med evangeliet, og det er viktig at man er opptatt av hele mennesket, ikke bare det åndelige. I etterkant har det kommet fram at Chau hadde forberedt seg godt og hadde basiskunnskap i medisin. Han var klar over at han kunne bringe med seg sykdommer til denne isolerte stammen. Men det han gjorde, var ingen impulshandling.
Heitmann ønsker ikke å glorifisere Chaus handlemåte, men mener at hendelsen har sterke paralleller til misjonshistorien.
I et innlegg på Facebook mandag nevner han at det ikke var religiøse eller politiske ledere som hadde invitert Jesus til å komme til denne verden. Det handlet om at Gud elsket verden og at Jesus var lydig mot Fars frelsesvilje.
Han trekker fram Peter og Johannes som fikk beskjed av engelen om å gå til tempelplassen og forkynne evangeliet der.
– De gjorde som engelen sa, men hadde egentlig fått forbud mot å gjøre det. Så var det klokt det de gjorde?
Kunne virke meningsløs
Fra nyere misjonshistorie trekker Heitmann fram Jim Elliot og de andre unge misjonærene som dro til auca-indianerne.
Annonse
«Misjonsiveren deres kunne virke meningsløs og fremgangsmåten uklok, men spør auca-indianerne i dag om de er takknemlige for evangeliet! »
– Har du gjort deg opp en formening om Chaus forsøk på å nå stammen på den nordlige Sentinel-øya?
– Han var ung, uerfaren og jobbet alene. Normalt bør en misjonær samarbeide med erfarne misjonærer og en organisasjon. Det som gjør inntrykk, er overgivelsen hans. Han vet at han kan dø, men han brenner etter å nå dem med evangeliet. Det er ikke alltid at handlinger virker kloke og strategiske for oss, men det er godt mulig at de som utfører dem gjør det i lydighet. Det er et aspekt vi må ta med oss, sier han.
Åpning for evangeliet
På Facebook skriver han om et møte med tidligere muslimer, som hadde valget mellom å vende tilbake til islam, flykte eller bli drept. Nå ble de trent opp i å vende tilbake for å forkynne evangeliet for dem som ville drepe dem. «Ønsket velkommen? Nei, men sendt av Gud,» skriver Heitmann.
– Ser du for deg at det kan bli en åpning for evangeliet blant sentileserne etter at Chau prøvde å nå dem med evangeliet?
– Det er veldig mulig, faktisk. Se bare på hva som skjedde i etterkant av at Jim Elliot og hans venner dro til aucaene. Der ble det vekkelse, og auca-indianerne har vitnet om hvordan livet var før og hvordan det er nå.
– Jeg tenker også på Robert Thomas som dro fra Wales til Korea. Han hadde forberedt seg i Kina før han dro og fikk ikke sagt ett ord om Jesus før han ble drept. Men biblene han hadde med seg, førte til at noen ble frelst. 40 år senere kom de store vekkelsene i Korea. Frukten av hva denne overivrige, unge misjonæren har gjort, kjenner ingen ennå. Det er det kristne perspektivet, sier han.
