Redaktør: – Urealistisk med store endringer i abortloven
Dersom man gjør store endringer i abortloven vil den bli en valgkampsak og endringene vil reverseres av neste regjering, mener Minerva-redaktør Nils August Andresen.
Redaktør Nils August Andresen i Minerva tror det er mulig å gjøre justeringer i abortloven og har skrevet artikkelen «Slik kan paragraf 2c i abortloven endres». Et forslag til hvordan man kan gjøre endringer i loven som for mange virker urørlig.
I høst har abortspørsmål igjen vært på den politiske agendaen etter at statsminister Erna Solberg åpnet opp for endringer i det hun beskriver som et «diskriminerende element» i loven.
Annonse
Bondevik måtte gi tapt
Tidligere statsminister og partileder i KrF Kjell Magne Bondevik innrømte at han måtte gi opp prosjektet da han ledet sentrum-høyre-regjeringen mellom 2001 og 2005. Til NRK beskrev han det som «veldig komplisert både etisk og juridisk».
Nils August Andresen tror heller ikke det er lett å gjøre endringer i abortloven og trekker frem at det i dag hverken er flertall for dette i befolkningen eller på Stortinget.
Andresen er tidligere rådgiver for Høyres stortingsgruppe. Minerva er en nettavis som kommenterer og debatterer dagsaktuelle hendelser og en borgerlig avis som kommer ut fire ganger i året.
Varige endringer
Andresen advarer mot å gjøre større endringer i abortloven.
– Skulle man gjøre større endringer i abortloven vil de ikke være varige. Abort vil bli en valgkampsak og reglene vil endre seg fra regjering til regjering.
Dersom Høyre og KrF får gjennomslag for betydelige endringer i abortloven tror Andresen de med stor sannsynlighet vil reverseres neste gang Arbeiderpartiet sitter med makta.
Annonse
Endringen
Tross harde fronter i abortdebatten tror Minerva-redaktøren man kan finne et kompromiss alle kan bli enig om.
– Det burde være en viss forståelse for den opplevelse av diskriminering som pårørende og de med alvorlige sykdommer opplever ved 2c.
Han mener man må tydeliggjøre at det er kvinnens situasjon som skal gi grunnlag for abort, ikke fosteret egenskaper eller sykdommer.
– Mye av innvendingen er at man gjør fosteret egenskaper til en selvstendig grunn til abort.
Livssituasjon som kriterium
Andresens forslag er at man «baker» deler av paragraf 2c inn i 2b, som omhandler kvinnens situasjon. Da vil ikke lenger fosterets egenskaper være avgjørende for om man kan ta abort etter 12. uke, men hvor vidt kvinnens «settes i en vanskelig livssituasjon».
Han innrømmer at endringen kan virke semantisk og at mange som har engasjert seg i abortspørsmål ønsker seg større endringer enn dette.
Annonse
– Mange i KrF ønsker seg nok noe helt annet, men det er ikke realistisk. Og sett at man skulle få til det vil endringen ikke vare lenger enn 2021.
Hardere debattklima
Leder for Civita, Kristin Clemet, utelukker heller ikke at det mulig å endre på abortlovens paragraf 2c, men påpeker i likhet med Nils August Andresen at det ikke finnes noe flertall for dette på Stortinget.
Hun reagerer på at Erna Solbergs uttalelser om å åpne for å se på enkeltparagrafer i abortloven skaper store demonstrasjoner landet rundt.
– Det har blitt veldig skarpe fronter og debatten har fullstendig sporet av, sier Clemet.
Hun mener dette har forandret seg til det verre og at man kunne ha en saklig debatt om abort for 20 år siden.
– På 90-tallet var det mulig å ha helt rolige diskusjoner om det noen kaller sorteringssamfunnet. Nå er vi tilbake til en 70-tallsstemning.
Gammel lov
Annonse
Clemet mener abortloven bærer preg av å være over 40 år gammel. Den ble vedtatt i 1975 og ses på som et forlik mellom veldig ulike syn på saken. Kvinnesaksorganisasjoner ønsket en mer liberal lov, mens KrF ønsket en mer konservativ lov.
Hun mener det stadig dukker opp nye dilemmaer som må tas stilling til og som det ikke finnes svar på i abortloven fra 1975.
– Teknologiske fremskritt gjør dette mer komplisert. Vi kan gjøre mye i dag som man ikke kunne da loven ble vedtatt.
