Redde for å såre muslimske medelever
Kristne og muslimske elever i videregående skole lever greit side om side, men tør ikke snakke åpent med hverandre av frykt for å skape konflikter, viser en undersøkelse.
Ragnar Moen har skrevet masteroppgaven «Fortellinger om islam» ved MF vitenskapelig høyskole. Der gjør Moen en analyse av kulturelle forestillinger om islam og muslimer blant kristne eller ikke-troende og muslimske elever.
Moen er lektor i samfunnsfag ved Buskerud videregående skole i Modum kommune og har personlig erfaring fra en flerkulturell skolehverdag.
Annonse
Lokk på konfliktstoff
Studien han har gjennomført bygger på åtte såkalte fokusintervjuer med elever på en videregående skole på Østlandet.
Langt fra alle de ikke-muslimske elevene definerte seg selv som personlig kristne, men kalte seg likevel kristne i kulturell forstand.
– Ikke-muslimske og muslimske elever i den videregående skolen jeg undersøkte, levde side om side i fred og fordragelighet. Hemmeligheten var at de la lokk på brennbare tema, sier Moen til avisen Utrop.
– Særlig gjaldt dette de kristne elevene vis à vis de muslimske jentene ved skolen, sier Moen.
Gjensidig respekt
Moen beskriver en skolehverdag der kristne og muslimer viser hverandre gjensidig respekt, men sjelden knytter nære vennskap.
– Det foregår lite skolesamarbeid på tvers, flere ser absolutt ikke for seg å ha en muslimsk kjæreste, og det er betydelig sosial avstand i skolehverdagen, sier Moen og beskriver sterke sosiale skiller mellom muslimske og kristne elever, særlig blant jentene.
Annonse
Mye av avstanden er knyttet til bruken av hodeplagget hijab som dekker håret og halsen, men ikke ansiktet. Likevel er ikke-muslimske elever usikre på hvordan de skal nærme seg jenter som bruker hijab. De er redde for å komme for nær de hijabkledde jentenes personlige og religiøse sfære. De har en opplevelse av at muslimske jenter er sårbare, og den gjelder uavhengig av holdningen de ikke-muslimske elevene har til islam og muslimer, skriver Utrop.
Elefanten i rommet
Jenter med hijab gir uttrykk for at de bærer plagget fordi de har valgt det selv, ikke fordi de er tvunget til det. De føler seg samtidig sett ned på og skylder på mediene for at de «alltid har omtalt hijab som undertrykkende», ifølge Utrop-artikkelen.
– En av jentene sa uoppfordret at hun skulle ønske noen spurte henne om hijab, for plagget var så åpenbart «elefanten i rommet», sier lektor Ragnar Moen.
