Reddes av innvandrere

– Hadde det ikke vært for innvandring, hadde Baptistsamfunnet hatt en svak tilbakegang i antall medlemmer og menigheter, opplyser Mette Marie Hebnes.

Hun er integrasjonsleder i Baptistsamfunnet, og en av to som jobber med integrering i kirkesamfunnet. I alt er det seks ansatte på nasjonalt plan.

Målrettet vekst

– Det har vært satset stort og målrettet på integreringsarbeid. Det ser vi fruktene av nå. Vi har sett en massiv oppgang i antall menigheter, sier hun.

Siden 2008 har Baptistsamfunnet tatt opp 22 nye menigheter, ingen med norsk opphav. I alt er det 34 flerkulturelle baptistmenigheter i Norge.

– Vi går mot å være et enda mer flerkulturelt kirkesamfunn, som i stor grad skyldes en økning av unge medlemmer, forklarer Hebnes.

En tredjedel av medlemmene i Baptistsamfunnet har innvandrerbakgrunn. I UngBaptist er tallet enda høyere, selv om antallet medlemmer med norsk bakgrunn i ungdomsorganisasjonen er halvert de siste 15 årene.

I dag er det 12.000 medlemmer i Det Norske Baptistsamfunn.

Flere pionerer

Under Baptistsamfunnets landsmøte i Stavern denne uka, tas det opp 200 nye medlemmer og tre nye menigheter, alle med innvandrerbakgrunn.

Integrasjonslederen mener innvandrere og migranter er tøffere enn nordmenn.

– Det er tøft å plante menighet, og på generell basis er det flere pionerer blant innvandrere. De er rett og slett tøffere og mer overgitte, erfarer hun.

Hebnes mener nordmenn er for opptatt av komfort.

– Skal man plante menighet, bør man ha en sterk visjon og kall. Man bruker dag, kveld, fritid og penger, ja hele livet. Jeg tror flere innvandrere og flyktninger er mindre bedagelige og mer villige til å ofre mer av seg selv enn oss nordmenn.

Forfulgt for sin tro

De nystartede baptistmenighetene består i stor grad av mennesker som har vært på flukt, og er nå i en fase hvor de skal etablere seg på ny. Flere av Baptistsamfunnets nye medlemmer er kvoteflyktninger fra Burma som har blitt forfulgt for sin tro.

– De ser etter fellesskap med andre kristne som de kan leve ut troen med, forteller Hebnes.

Ifølge integrasjonslederen er det få av de nye menighetslederne som har bakgrunn som pastorer, men ønsket om menighet har veid tyngre enn utdanning og tidligere erfaring.

– Flere av de som kommer til landet er unge voksne og barnefamilier med et ønske om søndagsskole der de kan lære barna om troen.

Trosfrihet

Hebnes forteller at overgangen til Norge for mange kan oppleves vanskelig.

– For første gang opplever de å ha trosfrihet, noe som er veldig stort. Samtidig ser jeg hvordan de yngste barna, som ikke har opplevd forfølgelse, forstår i mindre grad foreldrenes bakgrunn. De mister noe av den kulturelle arven og blir mindre kollektive i sin tankegang. De blir rett og slett mer norske.

Menighetene som nå legges til Baptistsamfunnet holder alle til i østlandsområdet. Det har å gjøre med at det er en større andel flyktninger og nye landsmenn rundt hovedstaden, tror Hebnes.

– Samtidig gjør gjennomstrømning av flyktninger menighetene mer sårbare. Enkelte står nesten på bar bakke, fordi asylsøkere og flyktninger sendes tilbake eller flyttes til andre mottak. Sånn sett er de norskledete menighetene mer stabile, påpeker Hebnes.

De fleste migrantmenighetene har mellom 30 og 40 medlemmer, noen mer og noen mindre. Den største forsamlingen har nærmere 130 medlemmer.