Reformasjonens kjerne

Majoriteten av oss mennesker ville bruke mye tid og ressurser på å bevise at vi er uskyldige om noen anklaget oss. Ingen er særlig ivrig etter å bære skyld eller skam som andre har pådradd seg. Hvis vi måtte lide ville vi i hvert fall håpe at alle skjønte vi kun var et offer som fortjente deres sympati.

Hva skjedde så med Jesus? «Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe» (vers 3) For «... skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham» (vers 6) «... han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant lovbrytere. Han tok på seg de manges synd og ble rammet i stedet for lovbrytere» (vers 12).

Hva skal man si til en slik offervilje og uegennyttig innsats? Enda han ble slått og mishandlet, brukte han ikke vold. Som et lam som føres bort for å slaktes åpnet han heller ikke sin munn. Likevel ber han ikke om sympati, medfølelse eller rettferdig behandling.

Han kaller oss heller til omvendelse, tro og etterfølgelse. Kristi lidelse blir våre lidelser i det vi overgir oss til den samme Gud som han selv tjente og adlød. Vi blir tilkjent Kristi rettferdighet – av tro, til tro. Det er dette reformasjonens kjerne handlet om.

Her finner du flere andakter

:-)Posted by Andakt on 27. februar 2018