Regjeringen fjerner statsstøtten til HRS

Onsdag kveld opplyste Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich til NTB at regjeringen har besluttet å fjerne statsstøtten til HRS i statsbudsjettet for neste år.

– Det har ikke vært noen prioritet for oss å støtte HRS, og vi foreslo også å fjerne støtten i 2019, sier Frølich.

Det får Listhaug til å tenne på alle pluggene.

– Frp har sikret HRS støtte i alle de siste åtte årene, og nå ser vi konsekvensen av sosialistenes inntog i regjeringskontorene: De skal støtte dem de liker og kutte støtten til dem de ikke liker, sier hun i en kommentar til NTB.

– Skammens dag

Også informasjonsleder i HRS Hege Storhaug reagerer kraftig.

– Dette er en skammens dag fordi det handler om å kneble ytringsfriheten og stilne brysomme stemmer, sier hun til NTB.

– Dette handler om at vi har kritisert islam, konstaterer hun.

– Hvilke konsekvenser vil dette få for dere?

– Det har jeg ingen aning om.

Budsjettlekkasjen fra Høyre kommer to dager etter at politikere fra både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV varslet at HRS-støtten vil bli fjernet når de inntar regjeringskontorene.

Ap: Påfallende

– Jeg synes det er påfallende at Høyre varsler kutt i støtte til HRS nå. De har sørget for å videreføre støttet helt til nå, når de skal ut av regjering, sier Aps Lene Vågslid, som leder Stortingets justiskomité, til VG.

Så sent som i mars i år behandlet Stortinget et forslag fra Ap om å fjerne støtten. Da stemte alle de borgerlige partiene imot.

– Nå har regjeringen vurdert saken på nytt fordi vi går inn i en ny stortingsperiode. Det er naturlig å avskaffe støtten nå, sier Frølich, som mener HRS ikke lenger tilfredsstiller grunnleggende krav, men opptrer mer som en meningsbærer enn en kunnskapsformidler.

– Innimellom tar de opp relevante problemstillinger, men det er det mange som gjør uten millionstøtte fra staten, sier han.

26,2 millioner

HRS har fått statsstøtte i en årrekke. I 2020 var støtten på 1,8 millioner kroner.

Siden 2005 har organisasjonen mottatt i alt 26,2 millioner statlige kroner, under både røde og blå regjeringer.

– Tidlig satte organisasjonen relevante integreringspolitiske spørsmål på agendaen da få andre gjorde det. Vi er imidlertid mange som har opplevd at organisasjonen har endret seg i en negativ og useriøs retning, sier Frølich.

Fram til 2015 produserte HRS en rekke rapporter om blant annet kjønnslemlestelse, demografiske utfordringer og vold mot kvinner. Men de siste årene har virksomheten vært konsentrert om å skrive blogginnlegg.

Grunnleggende krav

Linda Noor i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk sier til Vårt Land at hun er glad for at HRS-støtten kuttes.

Men hun frykter samtidig at det vil føre til et hardere ordskifte.

– Jeg tror vi vil se en enda mer polemisk og ytterliggående retorikk fra deres side, nå som de ikke må forholde seg til statsstøtten og sine politiske beskyttere i Frp på samme måte lenger, sier hun.